Norske pinseledere i Israel: – Vi er i overlevelsesmodus

– Vi er i alarmberedskap og har ikke sovet på tre døgn, forteller Ailen Myrli Wisnes på telefonen fra Jerusalem.

Siden lørdag morgen har hun og mannen hatt sin fulle hyre med å trøste og hjelpe sjokkrammede bibelskole-elever og volontører som befant seg i Jerusalem for å jobbe for pinsevennene da angrepene på Israel brøt ut.

Dramatiske døgn

– Det har vært noen dramatiske døgn. Vi opplever situasjonen som veldig spent, sier Ailen Myrli Wisnæs fra Mevasseret Ziion, der hun og mannen Frode bor på Beit Betania.

De er i Israel som bestyrerpar for norske pinsevenners israelarbeid, «Hjerte for Israel».

– Nå er vi slitne. Mange reagerer med frykt og det er dem vi er her for å hjelpe, sier Ailen Myrli Wisnæs.

Alle har vært samlet på Beit Betania i byen Mevasseret Ziion, som er huset til bestyrerparet og noen av volontørene. Flere ganger har nordmennene i Beit Betania måttet søke beskyttelse i bomberommet de siste døgnene.

Redde

– Vi har redd opp senger, laget mat, trøstet, bestilt billetter og forsøkt å skape en trygg ramme for nordmennene som våknet opp til rakettangrep lørdag morgen, forklarer Wisnæs.

– Vi har hatt 20 mennesker boende her og når vi har måttet gå i tilfluktsrommet har det vært trangt om plassen. Det har trigget angstanfall.

Alle skoler i regionen er stengt og ingen busser går. Alle arrangementer som har vært planlagt er innstilt. Ingen går ut på gater og torg med mindre det er helt nødvendig.

Sendt bibelskole-elever hjem

Mandag fulgte ekteparet de fem elevene Ane Martine Haugskott, Benjamin Henneli, Elias Guttorm, Mariell Omdal og Sara Leite fra Bibelskolen i Filadelfia, Kristiansand til flyplassen, etter å ha tatt hånd om dem siden lørdag.

– Forhåpentligvis kommer de seg hjem til Norge uten komplikasjoner, sier hun.

Det har vært utfordringer med trege nettsider og betalingskort, men nå har det ordnet seg.

Elevene har fått billett hjem med flyet som IKAJ (Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem) hadde chartret tidligere samme dag. Til sammen fikk 179 nordmenn plass på flyet som skulle gå mandag kveld.

Flyet ble imidlertid kansellert igjen, og det er i skrivende stund uklart når gruppen med nordmenn kan returnere til Norge.

Ekteparet Wisnæs slapp ikke de norske ungdommene av syne mandag før de hadde blitt gjenforent med Dag Øyvind Juliussen, leder for Den internasjonale kristne ambassade, inne på en kaotisk og overfylt flyplass.

Var i sjokk

Lørdag morgen skulle Wisnæs hente de fem bibelskole-elevene for fire ukers planlagt praksis på Eitanim-sykehuset, der volontører fra Pinsebevegelsen jobber. I stedet møtte de en skremt gruppe, sterkt preget av sjokk over det de hadde opplevd denne morgenen.

Tidlig lørdag morgen hadde ungdommene blitt vekket av rakettangrep, alarmer og banking på hotelldørene der de befant seg. I bare pysjen måtte de løpe ned til tilfluktsrommene i kjelleren tidlig lørdag morgen.

– Da vi kom til hotellet var ungdommene i sjokk og redde. Vi tok dem med hjem til vårt hus, ga dem en seng å sove i, mat og mye trøst, forteller Ailen Myrli Wisnæs.

Ekteparet Myrli Wisnæs som har bodd i Israel i tre år som bestyrere for pinsevennenes israelarbeid, ble selv tatt på senga av angrepene tidlig lørdag morgen.

Vanskelig å komme fram

– Frode var på en bensinstasjon lørdag morgen, da rakettene begynte å regne over Jerusalem. Da han ringte meg sa jeg at han bare måtte kjøre så fort han kunne til hotellet for å hente bibelskole-elevene. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort, forteller Wisnæs.

Mannen ble stoppet flere ganger fordi alarmen gikk. En gang ble han stoppet midt i en tunnel der han måtte vente en god stund.

– I mens ringte jeg elevene og sa at vi var på vei for å hente dem. De fortalte at de hadde blitt vekket klokken sju om morgenen ved at noen hamret løs på dørene deres og sa at de måtte komme seg i sikkerhet i bomberommet, forteller Wisnæs.

– Jeg forsto at vi måtte få dem raskt ut av Jerusalem sentrum der rakettene regnet. Selv om Israel lyktes i å stanse en del av dem, ville restene uansett falle ned over byen og kunne drepe mennesker. Det er tross alt tryggere der vi holder til, i Beit Betania, forklarer hun.

Rett i bomberommet

Men vel framme i Beit Betania rakk ikke Frode en gang å få veskene til ungdommene ut av bilen før alarmen gikk igjen. Dermed bar det rett i bomberommet for de allerede skremte ungdommene.

– Mitt første møte med elevene ble i tilfluktsrommet vårt, forteller Wisnæs.

Tilfluktsrommet på Beit Betania er ifølge ekteparet i god stand, men altfor lite til å romme så mange mennesker.

– Vi ble sittende oppå hverandre, det ble tett luft, og vi hadde tilfeller av klaustrofobi.

I tillegg til bibelskole-elevene var fem volontører fra Norge i huset. Også disse er nå på vei hjem til Norge.

– Familiene deres er bekymret og vil ha dem hjem, forklarer Wisnæs.

Måtte trøste

Hun forteller at hun og mannen har kjent på en overnaturlig fred, tross omstendighetene, samtidig som de begge gikk i det hun kaller «overlevelsesmodus».

– Du føler ikke noen frykt, men i stedet kjenner du adrenalinet fylle kroppen og gi ekstra styrke og kraft, sier hun.

– Hvordan fikk du roet de som var redde?

– Først måtte de få hjelp til å puste rolig, så kan man ta tak i frykten. Så løftet vi hverandre i bønn og sang lovsanger.

Wisnæs berømmer bibelskole-elevene, som til tross for at de var redde, samlet seg til bønn og lovsang for situasjonen.

– Det bidro til at situasjonen ble roet ned og det ble en sterk atmosfære i bomberommet, på tross av omstendighetene.

– Var du redd selv?

– Nei, ikke redd. Men vi er ikke naive. Vi gjør det vi får beskjed om av myndighetene når det gjelder å holde oss inne eller gå i bomberommene.

Reiser ikke hjem

– Vurderer dere å reise hjem selv?

– Ikke foreløpig. Men hvis tilstanden blir slik at vi ikke kan få gjort jobben vår her, må vi vurdere det. Hvis det blir restriksjoner for eksempel i forhold til transport, vil vi ikke kunne opprettholde framdriften i arbeidet. Eitanim-sykehuset der vi arbeider, ligger 20 minutters kjøretur fra hjemmet vårt.

– Hvis vi blir her må vi prøve å leve så trygt som mulig. Vi har jobbet mye med sikkerheten her, så vi har alt på plass. Vi er alltid et skritt foran, sier Wisnæs.

Flau på Norges vegne

Ekteparet er imidlertid flau på Norges vegne etter å ha erfart den manglende støtten fra norske myndigheter når det gjelder å få folk hjem fra Israel.

– Vi så selv at Sverige var til stede med folk på flyplassen, Italia likeså. En rekke land har lagt til rette for å få hjem sine folk fra krigssonen. Men norske UD har glimret med sitt fravær.