Norske studenters prest i USA: – En velsignelse å få jobbe her

Han har bodd i New York City de siste fem årene ved Den norske sjømannskirken, Midtown Manhattan. Gjennom Association of Norwegian Students Abroad møter og veileder Tangen norske studenter bosatt i New York og over hele landet.

Mange av dem er ikke kristne, og han prøver ikke å evangelisere blant dem. Målet hans er å være til stede for studentene slik som hans studentprest var for ham.

Ba om helbredelse

– Jeg var 13 eller 14 år da jeg forsto at jeg kunne være homofil. Jeg husker jeg håpet og ba om at følelsene skulle forsvinne, men det gjorde de selvfølgelig ikke, sier Tangen mens han tar en slurk av kaffen.

LHBTQ-temaer ble egentlig ikke snakket om i det norske kristne miljøet mens han var student, sier Tangen.

Han følte seg alene.

Gjennom hele barndommen hans gikk han og familien i kirken, og han har alltid vært aktiv i samfunnet. Han ønsket å forbli en engasjert troende person, men likevel føle seg hel som en homofil mann. Så han begynte å studere teologi.

Ut av komfortsonen

I sitt andre år ved Menighetsfakultetet i Oslo, ga en av professorene klassen en oppgave Tangen aldri vil glemme: Utfør to aktiviteter utenfor komfortsonen din.

– Den første utfordringen for meg var å invitere en nabo ut på kaffe, og den andre var å ta kontakt med universitetspresten, sier Tangen.

Studentpresten ble en viktig person for Tangen denne dagen.

– Hun var faktisk den første personen jeg fortalte til at jeg var homofil, fortsetter han.

– Jeg husker at jeg følte at hele fundamentet under meg ristet mens jeg gjorde det.

Livsforandrende

Tangen samtalen med studentpresten «livsforandrende», ikke først og fremst på grunn av det hun sa, men måten hun var til stede på og viste sin støtte i en vanskelig tid.

Hun lyttet til ham og alle tankene hans, og hjalp ham med å sortere følelser og til slutt å finne glede og stolthet over å være homofil.

– Det var da jeg forsto at jeg ikke bare ønsket å fortsette utdannelsen min i teologi, men jeg følte meg også trukket mot sjelesorg og presteyrket, sier Tangen.

Norsk i New York

Den norske sjømannskirken innførte stilling som prest for studenter i Europa på 1970-tallet og i USA på 80-tallet.

Det er fem studentprester som jobber for Den norske sjømannskirke totalt: Tre i Europa, en som dekker Australia og New Zealand, og Tangen selv i Nord-Amerika.

– Å kunne bo og jobbe i New York er virkelig en velsignelse, sier Tangen.

Selv om han er en stor fan av «The Big Apple», var det ikke selve byen han ble tiltrukket av, men av jobben:

– Jeg har følt meningen i å være student og dele tanker med en prest da jeg selv var student, og å kunne ha det som jobben min her i Nord-Amerika er virkelig fantastisk.

Mens han har base i New York, reiser Tangen over hele kontinentet, inkludert San Francisco, Minneapolis, Boston, Miami, Tampa, Boulder, Denver, Salt Lake City, San Diego, Los Angeles og Hawaii.

Der besøker han og tilbyr sjelesorg for norske studenter på arrangementer i regi av Forbundet for Norske Studenter i Utlandet. Han reiser også til byer i Canada, som Vancouver, Toronto og Montreal, og til og med noen ganger til Mexico.

Ensomheten

På reisene får han møte mange forskjellige mennesker, som han beskriver som favorittdelen av jobben sin. Men når man er forpliktet til å reise så mye, begynner han å kjenne på ensomheten noen ganger.

– Jeg tror ikke jeg var godt nok forberedt på følelsen av å være ensom da jeg først begynte i denne jobben. I denne stillingen jobber du mye på egen hånd, og ofte blir jeg sittende på et hotellrom alene, på et ukjent sted, sier Tangen.

– I tillegg, når jeg har meningsfulle møter med studenter, har jeg vanligvis ingen å dele opplevelsen med, og det kan være ensomt noen ganger.

Utfordrende timeplan

Å planlegge timeplanen er også krevende fordi elevene har en tendens til å være spontane. Han beskriver denne delen av jobben som utfordrende, men også underholdende.

– Det er alltid ting som er usikre, så jeg må være forberedt på å være fleksibel, sier Tangen.

Sjømannskirken samarbeider tett med forbundet for utenlandsstudentene og er en del av støtteapparatet for norske studenter i utlandet.

Mange norske studenter er medlemmer av ANSA, og organisasjonen arrangerer flere arrangementer for studentene. Tangen prøver å dukke opp på så mange arrangementer som mulig for å møte nye mennesker og utvikle forbindelser.

– Uten ANSA tror jeg ikke mange av studentene ville vite om meg, og heller ikke arbeidet mitt, sier Tangen.

Færre kirkemedlemmer

Han fortsetter med å snakke om sine tanker når det gjelder den yngre generasjonen og dens tilknytning til kirken og det kristne fellesskapet.

– Jeg tror at færre og færre har en aktiv tilknytning til kirken. Ved å samarbeide med ANSA kan vi vise studentene at Sjømannskirken er et åpent fellesskap og alle er velkomne, kristne eller ikke, sier studentpresten.

Han vil at folk skal vite at Sjømannskirken er åpen for alle, ikke bare folk som deler samme tro.

– Når jeg får kontakt med studenter, er jobben min å ha en åpen agenda og møte dem der de er, fysisk og følelsesmessig, sier Tangen.

Mer åpne om religion

Som nordmann i Amerika har Tangen erkjent at det er noen forskjeller mellom norske og amerikanske kristne og hvordan de følger sin tro.

– Det er et stort mangfold når det gjelder å praktisere religion i både Amerika og Norge. Men jeg har lagt merke til at amerikanere snakker mer om sin tro, og jeg anser det som en vakker ting, sier han.

Tangen ser på amerikanere som mer åpne og offentlige med sin tro, mens nordmenn generelt er mer private. Han sier at han føler seg takknemlig for erfaringen med å bo som prest i New York på grunn av det store mangfoldet han har sett når det kommer til religioner, tro og kulturer.

– Jeg har lagt merke til at det ikke er uvanlig å spørre andre hvilket trossamfunn de tilhører selv om dette kan endre seg med den yngre generasjonen, sier Tangen.

– Mens jeg har bodd her, har jeg lagt merke til at min egen tro ofte blir klarere når jeg møter mennesker som ikke deler det samme livssynet som meg. Det kommer både av at de ofte viser meg nye og meningsfulle perspektiver på livet, men også fordi jeg må reflektere: Hva er min egen tro?