Kjell Ingolf Ropstad (KrF) (f.v.), Arve Kambe (H), Erlend Wiborg (Frp) og Sveinung Rotevatn (V) presenterer forslag til ny arbeidsmiljølov under en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget i Oslo torsdag 12. mars 2015. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Ny arbeidsmiljølov gir mer søndagsjobbing

Høyre, Frp, Venstre og KrF har blitt enige om en ny arbeidsmiljølov.

Publisert Sist oppdatert

Saken oppdateres

De fire partiene presenterte en ny avtale på Stortinget torsdag. Høyres Arve Kambe innledet på en pressekonferanse i vandrehallen og var fornøyd med at alle partiene var enige i alle punktene.

Søndagsjobbing

Regjeringens forslag om å tillate jobbing fem søndager på rad falt i forhandlingene med Venstre og KrF. Nå blir det maks tre søndager på rad før du må hvile den fjerde.

Timer, dager, uker, måneder og år

Det åpnes for ti timers arbeidssager etter individuelle avtaler.

Den øvre grensen for mye du kan jobbe i løpet av en enkelt uke, begrenses til 50 timer.

En gjennomsnittsberegning over en periode på åtte uker skal sikre at dagens rammer for månedsbasis og årsbasis holdes uendret.

Midlertidige ansettelser

Regjeringspartiene og Venstre og KrF er enige om å redusere adgangen til midlertidige ansettelser fra fire til tre år.

Arbeidstakere i midlertidige stillinger får rett til fast jobb etter tre år med den nye arbeidsmiljøloven, ikke fire år som i dag.

– Venstre er fornøyd med at det åpnes for en generell adgang for midlertidige stillinger, men det er viktig at vi har fått gjennomslag for at makslengden på midlertidige ansettelser reduseres fra fire til tre år, sier Venstres Sveinung Rotevatn.

Han mener at midlertidige ansettelser kan være en god vei inn i arbeidslivet for mange, for eksempel nyutdannede, innvandrere og personer med funksjonsnedsettelser.

– Men midlertidigheten kan ikke vare for lenge. Avtalen gir småbedrifter i en vekstfase mulighet til å ansette flere uten å ta for stor risiko, samtidig som veien til fast ansettelse blir kortere, sier Rotevatn.

Sosialhjelp og aktivitetsplikt

Den nye avtalen innebærer også at det innføres aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Men rapporteringsplikten og de formelle prosedyrekravene blir mindre omfattende enn hva regjeringens forslag opprinnelig la opp til.

Kommunene kan velge om de vil gjennomføre aktivitetsplikten selv, eller om de vil sette ut gjennomføringen til attføringsbedrifter, sosiale entreprenører eller andre.

Samarbeidspartiene legger til grunn at eventuelle merkostnader vil bli kompensert.

72 års aldersgrense


Powered by Labrador CMS