Ny barnebok jakter pinsens «superkraft»

«Vinden er usynlig, men den kan være veldig sterk,» sier katten Samson i boken «Eselet og superkraften».

Når katten Samson prøver å fly som vinden, ramler han rett i bakken. Det sender katten og eselet Isak ut på leting etter en superkraft og en oppdagelsesferd til byen Jerusalem der de «tilfeldig» dras mot en lyd de aldri har hørt før.

Inne i et rom observerer de noen menn med ild på hodet. Da er de sikre på at de har funnet «superkraften».

Dette er utgangspunktet for ekteparet Ørums nye barnebok, som handler om pinsehøytiden. En høytid som kanskje er vanskelig å få helt grep på.

– Pinsen er underkommunisert

Det er ikke uten grunn at pinsen blir kalt for «den glemte høytid». De fleste vet fremdeles hvorfor vi feirer jul. Ifølge meningsmålinger er det langt færre som vet hvorfor vi har påske, og de aller fleste ville nok blitt svar skyldig om de ble spurt om hvorfor vi feirer pinse.

«Eselet og superkraften» er den tredje i en serie de har om kristne høytider. For ekteparet Ørum var det ikke så vanskelig å skrive og tegne om jul og påske. Å lage en bok om pinse, satt lenger inne.

– Pinsen er noe underkommunisert, og fortellingen er litt diffus, utdyper de.

Trofast mot den store fortellingen

Camilla jobber som menighetspedagog og som lærer ved en Montesorriskole i tillegg til at hun er illustratør. Jostein er forfatter og teologisk rådgiver.

– Hvordan har det vært å jobbe med boken?

– Jeg har ærefrykt for pinsen og for Den hellige ånd, så det har vært viktig å ikke tøyse for mye. Men det har vært interessant å sette seg inn i fortellingen på en visuell måte, sier Camilla.

Ekteparet har snakket sammen om hvordan det kan ha vært da «en kraftig vind» blåste og lyden fylt hele huset disiplene var i. Og hvordan så det egentlig ut med tunger av ild som satte seg på hver enkelt av dem?

– Vi har prøvd å være trofast mot den store fortellingen når vi fletter historien om eselet og katten inn i den, sier Jostein.

Flåsete med «superkraft»?

– Den hellige ånd kan være vanskelig å forklare for voksne. Hvordan har det vært å skulle formidle det til barn?

– Vi har prøvd å forestille oss hvordan det så ut, og vi har diskutert oss fram til hvor tydelige tegningene skal være. I arbeidet med stoffet har vi blitt tvunget til å lese fortellingen en gang til. «Tunger av ild» som det står om i Apostelgjerningene ser ut til å være mer enn en metafor, sier Jostein.

I boken brukes ordet «superkraften». De har spurt seg selv om det er flåsete med et slikt ord når man skal fortelle om Den hellige ånd, men har landet på at det fungerer som et tilknytningspunkt for barn.

– Mange forbinder noe med dette ordet i dag fra populærkulturen. Nettopp derfor vil vi gi ordet et litt annet innhold, sier Jostein.

– Ånden er veldig konkret

– Har dere selv lært noe nytt om Den hellige ånd mens dere har jobbet med boken?

– Det som har slått meg, er at Ånden er veldig konkret. Det handler om liv og tunger av ild. Det er et før og et etter, sier Camilla.

Da de begynte å jobbe med teksten, tenkte de dessuten først at disiplene var veldig redde og gjemte seg på stedet der de var samlet. Men når de leser teksten, finner de ingenting om det.

– Det som er klart er at de var forventningsfulle og ventet på noe de ikke visste hva var for noe, sier Jostein.

Mindre overnaturlig

Ekteparet håper at de som leser kan gå fra å tenke på pinsen som noe overnaturlig, til å tenke på ånden som noe mer naturlig.

– Da vil kanskje det å høre fra Gud ikke være så komplisert lenger, i og med at den har blitt en naturlig del av de troendes liv, sier Jostein.

Katrine Masvie, redaktør i Lunde forlag, forteller til Dagen at ekteparet Ørum sprer bibelkunnskap i et format som barn lett kan henge med på og som engasjerer.

– Vi var i utgangspunktet litt tilbakeholdne med å gi ut bøker om de ulike høytidene, av frykt for at salgssesongen er for kort, men det har de greid å motbevise. Historien står på egne bein og kan leses ellers i året også, sier hun.