Ny bok: Vil den neste kongen kutte båndene til kirken?
Prins William har ikke samme dype tro som sin far og farmor, hevder forfatter. Dermed er stat/kirke-debatten i gang i England.
Kong Charles er ikke bare britenes monark. Han er også overhode for Church of England, verdens siste statskirke.
I en ny bok blir det reist spørsmål ved om denne ordningen har noen framtid. For kongens sønn, kronprins William, skal ikke ha arvet sin fars og bestemors interesse for tro og kirke. Riktig nok oppsøker han gudshus ved høytider, men forfatteren Robert Hardman skriver i en ny bok:
«I royale sirkler er det ikke noen hemmelighet at prinsen av Wales ikke deler kongens følelse for det åndelige, for ikke å nevne den avdøde dronningens urokkelige hengivenhet til den anglikanske kirke.»
Føler seg ikke hjemme blant troende
Hardman er journalist og kongehusekspert. Boken handler egentlig om britenes nye monark, men det er kapitler om prinsen av Wales som vekker størst oppsikt.
«Hans far er svært åndelig og taler gjerne om tro, noe prinsen ikke gjør. Han kommer ikke i kirken hver søndag, men det gjør jo heller ikke flertallet av befolkning. Han er i kirken til jul og påske, men det er det. Han respekterer institusjonene, men han føler seg ikke instinktivt hjemme i et miljø av troende», sier en kilde i boken, gjengitt i Kristeligt Dagblad.
– Som en korsfarerkonge
I konge- og kirkekritiske The Guardian raljerer kommentator Simon Jenkins med fjorårets begivenhet i Westminster Abbey.
– Prester sprayet ham i hemmelighet med hellig olje som en korsfarerkonge. Ingenting tydet på at kong Charles var legemliggjørelsen av et demokrati, mer et biskoppelig hierarki, skriver Jenkins.
Han mener det må være absolutt siste gangen et stadig mer kirkefremmed folk skal belemres med en slik seremoni og setter sin lit til at William vil kutte «de latterlige båndene» mellom kirke og stat.
– I et nytt lys
I Daily Mail er kommentator Peter Hitchens mer optimistisk på vegne av statskirkens framtid. Han ser for seg at prins William etter hvert vil få mer åndelige interesser, kanskje smyge seg anonymt inn i landets majestetiske katedraler, gjemme seg bak gigantiske søyler og gradvis fatte interesse for gudstjenesteliv og kirkemusikk.
«Kanskje kommer han til å se ting i et nytt lys», antyder Daily Mail-kommentatoren.
Ikke alle eksperter deler forfatter Hardmans versjon. Roya Nikkah er slottsreporter i The Sunday Times skriver at hun har snakket med anonyme kilder i kongehuset som stiller seg avvisende til spekulasjonene om at tronarvingen vil kutte båndene til kirken når han en dag blir konge.
Verken kongehuset eller Den engelske kirke har kommentert innholdet i boken.
Likheter med Danmark
Debatten minner om den som har vært i Danmark etter det nylige tronskiftet på Amalienborg slott. Mens abdiserte dronning Margrethe hadde en uttalt personlig kristentro som ble sterkere med årene, har ikke sønnen vist samme interesse for kirkelige spørsmål og gudstjenesteliv. Kong Frederik valgte bort «Gud» i sitt valgspråk, men tok seg inn igjen noen dager senere med å bedyre at han og dronning Mary ber aftenbønn med sine barn og at de to minste barn er svært ivrige etter å be Fadervår når nattlampen slukkes.