Ny budsjettlekkasje: Regjeringen vil gi 200 nye tilrettelagte arbeidsplasser

I forslaget til statsbudsjett, som blir lagt fram førstkommende mandag, har regjeringen satt av 22,5 millioner i økt bevilgning til slike arbeidsplasser. Dette betyr at 200 flere psykisk utviklingshemmede og andre uføretrygdede kan få et fast arbeid å gå til.

– Verdien av arbeid er like stor om du er funksjonsfrisk eller om du har en psykisk utviklingshemming. Arbeid er mer enn å få lønn. Det er å ha noe å gjøre, føle at noen venter på deg og å få seg venner. Tradisjonelt sett har velferdsordningene vært å gi folk penger, egentlig trenger folk mestring og en meningsfull hverdag, sier statsminister Erna Solberg til Dagen.

Største økning

Plassene kommer i tillegg til 100 ekstraplasser i revidert budsjett i vår. Det er den største økningen siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013. Hvis økningen går gjennom, vil det være 10.300 plasser med varig tilrettelagt arbeid, ofte kjent som «skjermede arbeidsplasser».

Solberg forteller til Dagen at hun i sine yngre dager hadde sommerjobb på Akvariet i Bergen.

– Der hadde vi assistenter fra Vestlandsheimen som var voksne menn. På Akvariet hadde de noe å gå til og de hadde arbeidskollegaer.

Vestlandsheimen var en institusjon for psykisk utviklingshemmede som låg på Breistein nord i Bergen kommune.

Flere i ordinært arbeidsliv

I dag er rundt 17 prosent av de skjermede arbeidsplassene i ordinært arbeidsliv, resten er på skjermede bedrifter.

– Kommer de nye jobbene i skjerma bedrifter eller i ordinært arbeidsliv?

– Vi ønsker flere av disse i ordinert arbeidsliv, men det er ikke begrenset til å være der. Vi har også en kopling mellom ulike type arbeidsplasser, som når man kjører frukt til arbeidsplasser, sørger for ved eller driver kafé, slik som på Karmøy, sier Solberg og viser til et eksempel fra Karmøy: TV Haugaland har laget dokumentarserie fra Solstein på Vea, som er en skjermet arbeidsplass for psykisk utviklingshemmede og andre som har falt ut av arbeidslivet. De driver også kafeen «Vili&Vé» på Åkra. De fulgte de ansatte tett over tid både på jobb, privat og tur for å vise livet deres.

Skuffet i fjor

I fjorårets budsjett økte antall plasser med varig tilrettelagt arbeid med 125. Den gangen var fagforeningen Fellesorganisasjonen, som organiserer sosionomer og vernepleiere, skuffet og krevde 500 VTA-plasser til utviklingshemma årlig.

– Hvorfor øker dere ikke enda mer for å ta igjen etterslepet, Solberg?

– Dette er en prioritering. Vi gjør også en del andre ting innen arbeidstiltak. Vi har økt med 1100 i denne regjeringens tid, spesielt de to-tre siste årene etter at vi fikk litt rom etter oljenedgangen. Det har totalt sett vært betydelig økning. Jeg skjønner at FO har ambisjoner om en enda større økning.

KrF har programfestet at de vil etablere og tilrettelegge flere tilrettelagte arbeidsplasser.

– Er denne posten lagt inn i regjeringens budsjett for å komme KrF i møte?

– Prioriteringen av psykisk utviklingshemmede er en del av fellesgodset vi har med KrF når det gjelder menneskeverd. Vi er opptatt av at de skal få en meningsfull hverdag.

– Er det ekstra viktig å vise det frem for KrF nå?

– Jeg håper KrF ser at vi har noen fellesprioriteringer. Vi har oppnådd mye for svake grupper disse fem årene, sier Solberg og viser til ruspolitikk, psykisk helse og kampen mot mobbing.

– Jeg synes faktisk vi klarer å prioritere de blant oss som trenger at vi ser dem ekstra, sier Solberg.

Hun viser også til at noe av det første regjeringen gjorde, var å innføre brukerstyrt personlig assistenter for funksjonshemmede, det såkalte BPA. Da får funksjonshemmede selv styre hverdagen med sin egen assistent i stedet for at helsetjenester fra kommunen kommer ut fra et vaktplan.

– Vi jobber nå med kommunene for å få til en oppfølging, sier Solberg.

– Positivt, men for lite

Kari Elster Moen er leder for Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) Bergen lokallag. Hun syns det er flott at det satses på flere VTA-plasser, men syns ikke 200 er nok.

– Det er veldig positivt, men altfor lite. Det er flere vekstbedrifter som har ledige arbeidsplasser, men de får ikke NAV-finansiering til å fylle dem, sier Moen.

Hun legger til at det er mye billigere å finansiere VTA-plasser enn de andre alternativene som finnes i dag.

– Å ikke finansiere nok VTA-plasse er en veldig dårlig måte å utnytte samfunnets ressurser på. Alternativet for dem en VTA-plass er aktuelt for er å gå på dagsenter. Det koster rundt tre ganger så mye som en VTA-plass.

Også Mimi Kvisvik er enig i at satsingen er god, men ikke tilstrekkelig. Hun er forbundsleder for Fellesorganisasjonen (FO). Hun mener 200 er i knappeste laget, men kan ikke si nøyaktig hvor stort behoved er borsett fra at det er betydelig høyere.