Ny digital kanal førte til 139 varsler mot Den norske kirke
Tallet må brukes med forsiktighet, sier Kirkerådet. For noen brukte varslingskanalen til å be om forbønn og penger.
Publisert
Sist oppdatert
Den norske kirke opprettet i januar 2022 en ny digital kanal, som skal gjøre det enklere å varsle om kritikkverdige forhold.
Det første året ble det sendt inn 139 varsler gjennom denne kanalen, får Dagen opplyst i Kirkerådet.
Annonse
I dette tallet ligger også henvendelser som ikke er varslinger i ordets egentlige forstand. Det kan være ønsker om forbønn eller økonomisk hjelp. Disse kommer fra eksterne brukere av kanalen, altså personer som ikke er ansatt i kirken.
– Må brukes med forsiktighet
Tallet på varslinger er ikke med i Den norske kirkes årsrapport, som nylig ble lagt fram.
– Grunnen er at tallet ikke gir det hele bildet, så det må brukes med forsiktighet. Det digitale systemet er fortsatt under oppbygging. Det kommer varsler via andre kanaler også, e-post og muntlig, slik det alltid har gjort, opplyser Jan Rune Fagermoen.
Han leder avdeling for HR, digitalisering og utvikling i Kirkerådet.
Dette er kritikkverdige forhold
Den norske kirke har har ingen felles rutiner for å samle sammen tall utenfor den digitale varslingskanalen. Fagermoen sier systemet fortsatt er i en fase med tilslutning, og at de jobber med å få med alle kirkelige fellesråd rundt om i landet med på løsningen. Så langt er 145 fellesråd påkoblet.
– På sikt er målet å kunne ha god datakvalitet på varslinger i hele kirken, sier han.
Annonse
Arbeidsmiljøloven sier at kritikkverdige forhold er det som strir mot lover og regler, mot egne etiske retningslinjer eller allmenne normer i samfunnet.
Dette kan være straffbare forhold, mobbing, trakassering, uansvarlig saksbehandling, misbruk av makt, korrupsjon, fare for liv og helse eller annen uetisk adferd.
14 ble avvist, var ikke varslingssaker
Varsling er ikke noe nytt i Den norske kirke. Før 2022 skjedde det via ulike kanaler, både muntlig, på e-post og papir. Det ble ikke laget en nasjonal statistikk over antallet varsler.
Fagermoen opplyser at 55 av de 139 sakene var ferdigbehandlet ved årsskiftet.
– Av disse ble 14 avvist, fordi de ikke var varslingssaker, sier Fagermoen.
– Hva er konklusjonen i sakene som er ferdigbehandlet?
– Vi har ikke anledning til å kommentere innholdet i behandlingen i varsler, svarer han.
Annonse
– Hva skjer med et varsel hvor det konkluderes med «kritikkverdige forhold»?
– Etter at et varsel er mottatt, gjøres det undersøkelser. På bakgrunn av dette lages det forslag til tiltak og eventuelle reaksjoner. Dersom det blir snakk om en arbeidsgiverreaksjon, må dette selvsagt forankres hos den som har arbeidsgiveransvaret, opplyser Fagermoen i e-post til Dagen.
Kirkerådet har ennå ikke begynt å føre statistikk over hvem det varsles mot, om det er kirken sentralt, bispedømmene eller de lokale fellesrådene.
Å utarbeide slike tall vil ifølge Fagermoen være den del av arbeidet med å bedre datakvaliteten.
Varsler oppover i systemet
Et varsel går alltid oppover i systemet. Varsles det mot en prest, er det prosten som behandler varselet. Gjelder varselet en annen ansatt i en menighet, er det fellesrådet som tar hånd om varslingen.
– Dette krever et godt kjennskap til hvordan Den norske kirke er organisert?
– Det er riktig, men heldigvis er inntrykket at de fleste ansatte har oversikt over hvor de har arbeidsforholdet sitt. I tillegg er det mulig å sende inn varsel nasjonalt, som vil sende varselet til riktig instans. Det er en av fordelene med felles digitalt varslingssystem, svarer Fagermoen.
Annonse
– I varslingskanalen er første klikk-alternativ «rettssubjektet Den norske kirke». Hvorfor benytte et uttrykk som man kan forvente at mange potensielle brukere av kanalen ikke er kjent med?
– Internt i kirken er «rettssubjektet Den norske kirke» kjent blant mange prester og proster som skal varsle via denne kanalen. Men disse sidene er fortsatt i utvikling, så vi jobber stadig med å forbedre terminologi, struktur og tilgjengeligheten på systemet, påpeker avdelingsdirektøren.
