Ny film dokumenterer kristne ledere som slåss til siste mann står
Er det greit at kristne ledere slåss, innelåst i bur, for å nå mennesker med Jesus? Det er ett av spørsmålene som stilles under Bergen International Film Festival (BIFF) som starter til uken.
«Kan du elske din neste som deg selv og samtidig sparke dem i ansiktet så hardt du kan?»
Sitatet, som er hentet fra traileren til Fight Church, er representativt for hva de to regissørene Daniel Junge (Saving Face) og Bryan Storkel ønsker med dokumentar-filmen.
Annonse
Traileren kunne vært hentet fra en hvilken som helst fighter-miljø, hadde det ikke vært for alt snakket om Jesus, evangeliet og nestekjærlighet.
Se filmtraileren for Fight Church i videovinduet over.
Junge og Storkel kommer til Bergen neste uke for å snakke om filmen sin, som vises under årets BIFF.
Spørsmål ved alt
Bergen International Film Festival (BIFF) har på 15 år etablert seg som en festival med en sterk eksistensiell grunntone. Alle spørsmål skal på tapetet, og en er ikke redd for å stupe langt inn i eksistensielle eller religiøse problemstillinger. For programmerer Jan Ingar Grindheim er det dette som gir motivasjon til å være med på nok et år med døgnvill festivaljobbing.
– Alt skal stilles spørsmål ved. Det er rasjonalet til BIFF, og det er det som motiverer meg til å jobbe her. Debattene, det at vi setter agenda og får folk til å reflektere. Det er flott hvis du er uenig, men da blir det i hvert fall debatt. Likegyldighet er det verste, sier han.
Det var også motivasjonen for at Tour de Force, distribusjonsselskapet til BIFF-general Tor Fosse, tok inn i filmen ingen andre ville ta i, En prest og en plage om Børre Knudsens liv og kamp.
– Det er en anarkistisk grunnholdning under det hele. Det er noe som tenner meg og som jeg kan jeg stå inne for, sier Grindheim, som i år er med på sin femte og foreløpig siste BIFF. Nå skal han undervise medieelever i videregående skolen.
Annonse
Slåss for Jesus
Skaperne av Fight Church har dokumentert et noe uvanlig fenomen innen kristenheten. De har møtt pastorer og vanlige kristne som ønsker å nå sine medmennesker med evangeliet, og ikke er redd for å bruke ukonvensjonelle metoder. Og de er ikke fremmede for at en knyttet neve kan formidle det gode budskap.
«Mitt håp er at jeg gjennom slåsskampen kan skape en relasjon til ham jeg slåss mot, og formidle Kristus til ham», sier en av utøverne i filmens trailer.
– Filmen handler om hvorvidt bibelens budskap om å elske sine fiender, vende det andre kinnet til og så videre, kan forenes med den voldsforherligelse som finnes i en del amerikanske kirker, sier Jan Ingar Grindheim, som er programmerer i BIFF.
For å belyse spørsmålet har filmskaperne sett nærmere på pastorer og miljøer i USA som driver kampsporten Mixed Martial Arts som, i hvert fall for en del utenforstående, fremstår usedvanlig rå. Filmen følger disse personene i deres forsøk på å forene sporten med sin kristne tro. Den tar også for seg motforestillingene mot at kristne skal delta i MMA.
Moralsk fabel
Fight Church er langt fra den eneste filmen under årets BIFF som setter livssyn og ideologi under lupen. Brian Gleeson ( The Guard) sin svarte komedie Calvary har førpremiere under festivalen og kommer på kino seinere i høst. Filmen åpner i skriftebåsen, der konfidanten forteller den lokale presten at han har blitt misbrukt av en prest som ung gutt. Nå er hevnen hans at han skal drepe en uskyldig prest.
– Det er en moralsk fabel med en prest som kanskje er den beste karakterskildringen av noen som representerer kirken. Han er feilbarlig, har innsikt og ydmykhet i tillegg til snert i kommentarene.
Annonse
En annen film som lodder dypt i eksistensielle tema er The Radical Evil, en dokumentar som spør hvordan hengivne fedre, reflekterte akademikere og trofaste kirkegjengere kunne være en del av SS sine dødsskvadroner under andre verdenskrig. Paralellt med rekonstruerte scener, dagbøker og brev fra dem som var delaktig arbeider filmskaper Stefan Ruzowitzky seg ned i de siste 50 år med sosialpsykologi.
– Det er sterkt å se hvordan soldatene går fra en enorm emosjonell påvirkning etter det første drapet, til å være helt nummen etter hvert. Og hvordan gruppedynamikken, propagandaen og dehumaniseringen til sammen får mennesker med i dødsskvadronene. Noen få nektet, men det skulle utrolig mye til, sier Grindheim.
Ikke spekulativt
Det er altså både mørke, ondskap og kirkekritikk når religion og ideologi skildres på film.
– Kan film noen gang bli for mørk?
– Film kan bli spekulativ. Men livet er heller ikke slik det burde være. Verden er ikke slik den burde være. Verden er slik den er, på godt og vondt. Vi må anerkjenne det og ta imot skildringer av alle sider av menneskets liv. Jeg synes ikke vi gjør ting for at det skal bli spekulativt, men for å skape debatt. Hvis man bare ønsker å omgi seg av skildringer som er rosenrøde og ikke stemmer, er jo det et selvbedrag, sier Jan Ingar Grindheim.
