SERBISKE KRIGSGRAVER: Bildet viser Beisfjord fangeleir i Narvik som var den verste konsentrasjonsleiren i Norge under 2. verdenskrig. Johannes Solberg (innfelt) er medprodusent av en ny film som dokumenterer grusomhetene serbiske kristne ble utsatt for i Norge under krigen.

Ny film: Kristne barn døde som slavearbeidere i Norge

Filmen «33 engler» dokumenterer hva som skjedde med de serbiske barna som ble sendt til dødsleirer i Norge under andre verdenskrig.

Publisert Sist oppdatert

Den nye dokumentarfilmen har sin norske lansering i Oslo lørdag. Filmen handler om et lite kjent kapittel fra andre verdenskrig, nemlig historien om serbiske sivile som ble sendt til Norge. De ble arrestert som fiender av regimet i hjemlandet og hadde fått dødsdom.

– Det som skjedde var at helt vanlige serbisk-ortodokse kristne ble gitt et valg. Enten blir du katolikk, ellers blir du drept eller sendt i konsentrasjonsleir, forteller medprodusent Johannes Solberg.

Ustasja

Ustasja-bevegelsen var en fascistisk og ultranasjonalistisk organisasjon som kom til makten i Den Uavhengige Staten Kroatia (NDH), et marionetteregime opprettet av Nazi-Tyskland og Fascist-Italia i 1941.

Selv om NDH hovedsakelig dekket dagens Kroatia og Bosnia-Hercegovina, hadde dens politikk og handlinger også betydelige konsekvenser for det som nå er Serbia.

Under Ustasjas regime ble det etablert flere konsentrasjonsleirer, hvorav den mest beryktede var Jasenovac. Disse leirene var kjent for deres brutale behandling av serbere, jøder, romfolk og motstandere av Ustasja-regimet.

Det er estimert at titusenvis av mennesker mistet livet i disse leirene under grufulle forhold, som del av Ustasjas etniske rensing og forsøk på å skape en «ren» kroatisk stat.

Over 200 000 sivile serbere mistet livet som følge av ustasja-terror.

Rundt 4000 serbiske fanger var i Norge under krigen. Ca. 2400 av disse ble drept eller døde av sykdom og underernæring i løpet av perioden.

Mens Ustasja-regimet sendte titusenvis til den grufulle Jasenovac-leiren, ble flere tusen også sendt ut av landet.

Johannes Solberg er medprodusent og forteller i filmen. Solberg tilhører selv Den serbisk-ortodokse kirken, er bonde og har en doktorgrad i teologi.

I Norge

Over 4.000 ble sendt til Norge, og flere av dem var barn. Tittelen «33 engler» er en referanse til barna som døde her.

– I løpet med arbeidet med filmen fant vi ut at det reelle tallet barn som ble sendt hit var nærmere 150. Noen var så unge som 11 år, forteller Solberg.

I Norge ble slavearbeiderne satt til å jobbe for naziregimet, samtidig med at de fikk lite mat og hadde tynt med klær. Den ni kilometer lange «blodveien» som ble etablert i Saltdal i Nordland var et av infrastrukturprosjektene de måtte utføre.

INNSPILLING: På St. Hanshaugen på Nedre Charlottenlund i Trondheim møtte tidsvitner og medlemmer av Strinda Historielag det serbiske filmteamet og pårørende fra Serbia.

Solberg og hans serbiske kollega Branko Dimović Dimeski har funnet en rekke tidsvitner til ugjerningene både i Serbia og i Norge.

– Noen nordmenn samarbeidet med tyskerne, men det var også mange som prøvde å hjelpe fangene. I filmen får vi møte noen av dem.

Gravsteder gitt kommunist-merke

Filmteamet får også sørget for at en eldre mann fra Serbia som lovet at han skulle besøke sin onkels gravsted i Norge, får oppfylt sitt løfte.

– Vi fant da ut at gravplassene opprinnelig var ortodokse. Fangene gravla hverandre med ortodokse kors.

På slutten av 50-tallet ble dette omgjort, og gravplassene fikk kommunistiske minnesmerker.

– Vi har opplevd at det kommer serbiske kristne som vil minnes sine avdøde‚ og så finnes det ikke et eneste kors å sette lyset ved. Det ønsker vi å få gjort noe med, og vi er i dialog med gravferdsmyndighetene i Norge om dette, forteller Solberg.

Under filmlanseringen i Oslo lørdag vil Håkon Vinje ved Krigsgravtjenesten være til stede og holde et foredrag i Cinemateket i Dronningens Gate.

Etter planen skal filmen etter premieren også vises i andre store byer i Norge.

Bygger minnekapell

En dugnadsgjeng har i forlengelse av filmen tatt på seg å bygge en kirke eller kapell til minne om serberne som døde i Norge.

En dugnadsgjeng begynte i november å felle tømmeret som skal brukes til kapellet i Skjeberg.

«Med velsignelse fra biskop Dositej har vi nå begynt forberedelsene for å bygge en ortodoks kirke i Norge til minne om de serbiske barna som døde her under andre verdenskrig», skriver Branko Dimović Dimeski på sin facebookside.

Kapellet skal bygges i Skjeberg i Østfold i løpet av de nærmeste to årene.

Powered by Labrador CMS