Ny forskning: Skolevalg viktig for om unge blir bevart i troen

– Jeg merker at det er godt for meg å være en plass der jeg får være meg selv med kompiser og andre. Her er det kult av være kristen, sier tredjeklassing Karl Martin Nord-Varhaug.

Sammen med andreklassingene David Nygård og Helene Egeland Kloster rusler han over det snødekte tunet på Lundeneset VGS i industribygda Ølensvåg i Rogaland. Skolen er eid og drevet av Misjonssambandet.

Alle tre forteller at de har fått en sterkere tro etter at de begynte på videregående.

En ny studie peker på skolevalget som en viktig årsak.

Skolevalg kan styrke troen

Doktorgradsstipendiat ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), Roald Zeiffert, har det siste året kartlagt teologiske og politiske holdninger blant unge kristne mellom 15 og 25 år.

Han mener å se en forskjell i svarene til de som har valgt kristne internatskoler, og de som valgt en offentlig skolen eller friskole uten internat.

– Årene på videregående er veldig formative år i livet der mange mister troen. For elevene på kristne internatskoler blir den derimot utviklet og styrket, sier Zeiffert.

Dette sier tallene

Studien viser at kristne som har gått på kristne internatskoler i større grad enn andre:

∙ Deler troen sin med andre i håp om at flere blir frelst.

∙ Ønsker å leve livet sitt i tråd med Bibelen.

∙ Er konservative i samlivsetiske spørsmål som samboerskap, homofili og abort.

Mer bibellesing etter skolestart

Elevene kjenner seg igjen i de tre punktene. De deler troen sin som møteledere og i lovsangsteam på «torsdagsmøtene» på skolen, leser i Bibelen daglig og er konservative i samlivsspørsmål.

Kloster forteller at hun begynte å lese mer i Bibelen da hun flyttet til skolen. Elevene har også snakket mye med lærerne om det de har lest.

– Jeg tenker at jeg vil leve etter det som står der, sier hun.

– Det er Guds ord. Slik han åpenbarer seg for oss, påvirker hvordan jeg vil leve livet mitt. Det legger grunnlaget for hele livet mitt, legger Nord-Varhaug til.

Han er også russepresident på skolen.

Fokus på etiske spørsmål

Elevene forteller at de ofte diskuterer etiske spørsmål, blant annet om samliv.

– Jeg tror mange er konservative i spørsmålene om samliv. I alle fall sammenlignet med elever som ikke går på kristne friskoler, mener Nygård.

– Det preger livet vårt på Lundeneset at vi kan snakke om slike ting sammen. Det gjør at vi reflekterer og vokser i troen vår, sier Nord-Varhaug.

Slekt skal følge slekters gang

Alle tre elevene har søsken som har gått på Lundeneset. Det ble avgjørende for at også de endte der.

– Søsteren min gikk her for noen år siden. Jeg skal ikke si at hun tvang meg, men hun var god til å overtale, forteller Nygård.

I undersøkelsen har 82 prosent av respondentene med bakgrunn fra Misjonssambandet, svart at de har gått på en kristen internatskole.

– Jeg føler at mange som går her har flere i familien som har gått her. Det er ofte noe kjent med etternavnet, sier Kloster og ler.

– Jeg tror det ofte er sånn at når en i familien har gått her, så vil andre i familien også, mener Nord-Varhaug.

– Ikke et mål at alle blir «misjonssambanditter»

Gustav Løge Fosse har vært rektor ved Lundeneset siden 1998.

Han er ikke overrasket over at så mange ungdommer fra Misjonssambandet velger internatskole.

– Det er ikke et mål at alle elevene skal bli «misjonssambanditter», for å si det sånn. Samtidig er vi glade for de som vil dele engasjementet for misjon og leve ut det kristne livet i hverdagen, sier Fosse.

Han er godt fornøyd med tallene i undersøkelsen og anser dem som et tegn på at de driver et vellykket arbeid.

Fosse er særlig stolt over at skolen har inspirert elevene til å lese i Bibelen.

– Det er midt i kjernen av det vi ønsker å bidra med. Å dele evangeliet er viktig, men at elevene selv tar på alvor og reflektere rundt det de tror på, er det vi jobber mest med, sier rektoren.

– Delvis vellykket strategi

Forskeren mener på sin side at Misjonssambandets strategi med å satse på skoledrift, bare har lyktes delvis.

– Jeg tenker at den lykkes veldig godt på å bevare sine egne, men når det kommer til å utbre evangeliet, er jeg mer usikker. Det er færre kristne elever i den offentlige skolen enn det kunne ha vært, sier Zeiffert.

Forskeren mener det er et paradoks at elever som er opptatt av å dele troen sin, velger en kristen internatskole.

Avviser hjernevask

Selv om elevene sier at de ble mer opptatt av å lese i Bibelen og dele troen etter at de kom til skolen, er elevene tydelig på at det er deres eget valg.

– Noen vil kanskje si at dere er «hjernevasket»?

– Jeg tror vi blir påvirket, men jeg velger selv å tro at dette er rett. Når jeg ser på hvor trygge familie og venner er i troen, så tenker jeg at jeg vil kjenne på den samme tryggheten, sier Nygård.

Heller ikke rektor vil høre snakk om hjernevask.

– Det er langt fra hjernevasking vi holder på det. De verdiene vi løfter for ungdommene våre blir nærmest nedsablet i resten av samfunnet. Her ønsker vi en god og selvstendig refleksjon både rundt tro og de krevende spørsmålene, sier Fosse.