Ny forskning viser at sagaen likevel kan stemme: Dette er trolig Norges eldste kirke

Øya Selja i Stad kommune er kjent som martyrstedet til hellige Sunniva og Seljemennene, som ifølge legenden døde på 900-tallet. Sagaen om Olav Tryggvason sier at han fant bein som duftet godt, og disse relikviene ble forstått som tilhørende Sunniva og hennes følge.

Kongen, som levde fra år 968 – 1000, skal med det samme ha latt bygge en kirke til helgenens ære. Det skal ha skjedd i år 996. Men i senere tid har forskningen ment at kirkeruinen stammer fra år 1068, altså etter Tryggvasons levetid.

Nå slår en ny forskningsrapport fast at ruinen etter Sunnivakirken likevel kan være fra Olav Tryggvasons tid.Det melder NRK.

Ukjent i Norge

Ifølge en rapport fra Regin Meyer publisert i det vitenskapelige tidsskriftet META er forklaringen på de ulike dateringene at bygget viser trekk til flere byggefaser. Både arkitektoniske trekk og byggeteknikker peker mot en eldre byggefase enn tidligere antatt.

Nyere undersøkelser av kirken avslørte forskjellige arkitektoniske trekk som ellers ikke er kjent i Norge. Dette inkluderer bruk av vertikalt plasserte steiner i hjørner, kjent som «quoins» i angelsaksisk tradisjon.

I tillegg ble det gjort trekullprøver fra murene og terrassen. I 2017 ble det tatt prøver fra steinfyllingen under terrasseanlegget. I 2019 og 2020 ble det tatt prøver fra selve kirkeruinen, fra originalmørtel i murkjernen til kor og skip.

Disse prøvene ga dateringer som antyder både en eldre byggefase (sen vikingtid / tidlig middelalder) og en senere utvikling.

«Når man i tillegg identifiserer et angelsaksisk arkitektonisk trekk i Sunnivakirkens eldste fase (quoins), virker det sannsynlig at ikke bare geistlig men også håndverksmessig kompetanse har blitt hentet av byggherren fra den andre siden av Nordsjøen», skriver Regin i rapporten.

Oppdagelsen av en profilert stein som kan ha tilhørt et alter eller et relikvieskrin, indikerer også bruk av gjenbrukt byggemateriale i senere restaureringer, framgår det.

Historikere: – Veldig spennende

Nyheten blir møtt med stor interesse fra norske historikere, skriver NRK.

– Dette er veldig spennende, sier Sigrun Berg, som er professor i eldre historie ved Institutt for arkeologi (UiT).

– Dette viser at vi fremdeles har mye å lære om historien vår, også på de plassene som er godt undersøkt tidligere, sier Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen.

– Disse oppdagelsene understreker viktigheten av bygningsarkeologi som en integrert del av konservering på eldre bygninger for å kunne identifisere og sikre et verdifullt kildemateriale, sier Regin Meyer i NIKU.