Ny høyesterettsdom om hatefulle ytringer: – Terskelen er senket

Åttende september avsa Høyesterett dom i en sak om diskriminerende eller hatefulle ytringer.

Rettssaken omhandlet en ytring sagt av en 57-åring, rettet mot en 16 år gammel jente.

I dommen senkes terskelen for hva som er en hatefull ytring, og barn gis et særlig vern mot hatefulle ytringer, ifølge førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo.

– Allah være med deg

I rettspapirene forklares hendelsesforløpet.

På togstasjonen i Jessheim, ellevte august 2020, utbryter en beruset 57 år gammel mann «Allah være med deg» til jenta med somalisk bakgrunn ikledd hijab.

– Hva mener du med det, svarte hun.

Deretter eskalerte ting rask. Jenta og hennes to venninner og mannen og hans kone skal ha skreket frem og tilbake til hverandre.

På et tidspunkt sier mannen,

– Dra tilbake til Somalia, så får du det mye bedre, for der får du ikke noe NAV.

Det er denne ytringen Høyesterett nå har tatt stilling til.

Du kan lese mer om dommen her.

– Terskelen er senket

Det prinsipielle spørsmålet dommen tar stilling til, er den nedre grensen for hva som er å regne som en hatefull ytring.

Anine Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og hun er ekspert på ytringsfrihet. I et intervju gjort med Minerva denne uken, stiller hun seg kritisk til dommen.

– Terskelen for hva man etter dette straffritt kan si, er senket med denne dommen, sier Kierulf.

Høyesterett kom til at ytringen var på grensen for hva som kan regnes som en hatefull ytring.

Dommerne landet på at ytringen var straffbar etter straffelovens § 185, men to av fem dommere var uenige i dommen og tok dissens.

– Kan ikke legge til grunn den verste tolkningen

Anine Kierulf er på linje med mindretallet.

– Om det finnes rimelig tvil om hva som er riktig fortolkning av ytringen, kan man ikke legge til grunn den verste tolkningen, sier hun til Minerva.

Hun er enig med høyesterett om at ytringen er sjikanerende. Det hun er uenig i, er jussen. Hun mener ytringen ikke faller inn under straffeloven § 185.

Forsiktighetsprinsippet

Ved spørsmål om hatefulle ytringer, har Høyesterett lagt til grunn et «forsiktighetsprinsipp».

Som Høyesterett selv har sagt, vil det si at «ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen.»

– Rommelig margin for smakløse ytringer

I dommen legger Høyesterett til grunn at det gjelder en relativt rommelig margin for smakløse ytringer, også for ytringer utenfor ytringsfrihetens kjerneområde.

Dette kalles for «smakløshetsmarginen».

– Man skal ikke straffes for å si noe klønete eller dumt eller til og med slemt, sier professoren til Minerva.

Det ser det ikke ut til at dommerne har lagt nok vekt på i dommen.

Særlig vern for barn

Kritikken til Kierulf går på at utsagnet ikke burde være straffbart.

Et viktig poeng i dommen er at ytringen er fremsatt ovenfor et barn. Ellers ville den ikke vært straffbar.

– Selv om ytringen var klart sårende, smakløs og fornærmende, mener jeg den ikke ville vært kvalifisert krenkende dersom den hadde vært fremsatt overfor en voksen, skriver førstvoterende i dommen.

Må behandles på nytt

For å bli dømt etter straffelovens § 185, kreves det at noen «forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.»

Høyesterett tok kun stilling til om ytringen i seg selv var straffbar.

Fordi det kreves forsett eller grov uaktsomhet, og det ikke var tilstrekkelig bevist at mannen hadde ytret seg dersom han visste at jenta var under 18 år, ble saken sendt tilbake for ny vurdering i tingretten.