Ny Imf-leder: – Jeg er ikke en ung revolusjonær

En generalsekretær har forlatt «roret» på ImF-skuta. 1. mars var en ny på plass, men med en annen tittel. For Runar Landro vil absolutt ikke bli kalt generalsekretær.

– Det ene er hva tittelen skaper av forventninger, og det andre er hva jeg selv legger i den. Jeg har all respekt for de som er generalsekretærer, men for meg innebærer navnet en spagat; å være general og sekretær. Jeg er ikke så godt skrudd sammen at jeg kan gjøre alt. Jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg kan lede, men ikke så bredt, sier Landro til Dagen.

Første dag på jobb

Det er første dag på jobb for Landro og Anja Ulveseth Heggen. De neste to årene skal de lede organisasjonen sammen.

Hun skal komplementere Runar i alt det han ikke skal gjøre og være en del av Runar sitt lederskap, skrev Sambåndet da det ble kjent at de to skal lede organisasjonen videre.

Landro skal ha den åndelige lederskapsfunksjonen og skal ta seg av prosesser og oppfølging av personale. Hun skal i all hovedsak ha ansvar for det administrative.

Begge var på plass på kontoret i Straume Forum vest for Bergen 1. mars.

Lett å si ja

Heggen har overtatt det store, luftige kontoret til tidligere generalsekretær Erik Furnes, mens Landro har fått et lite kontor ved siden av. Fordelingen er logisk siden hun skal jobbe på Sotra, mens han i all hovedsak skal jobbe fra Sandnes, der han skal fortsette som pastor i Fredheim Arena i en 50 prosent stilling.

For tre år siden sa han til forsamlingen at han ønsket å trappe ned som hovedpastor og ha en annen rolle de siste to årene før han blir pensjonist. Da hadde han allerede et engasjement på 20 prosent som forsamlingskonsulent i organisasjonen.

Landro har jobbet med et dokument om tilsyn og så for seg oppgaver knyttet til det. Spørsmålet om han ville ta over som leder etter Erik Furnes var uventet. Likevel var det forholdsvis lett å si ja, sier han.

– Trenger en med lang fartstid

– Jeg tenker at ImF trenger en person med lang fartstid akkurat nå. Jeg er ikke en ung revolusjonær. Det tror jeg kan være trygt i en endringsprosess.

Siden 2019 har det pågått en prosess med å få på plass en ny struktur for organisasjonen som i dag har ti kretser. Etter planen skulle den vedtas på en ekstraordinær generalforsamling i år, men nylig ble det kjent at den utsettes til ordinær generalforsamling i 2025.

– Det nytter ikke å haste

– Hvorfor er denne saken så vanskelig?

– Indremisjonsforbundet fyller 125 år i år og har hatt kretsledd gjennom stort sett hele vår historie. Å røre ved en så innarbeidet struktur er krevende. Det nytter ikke å haste, for det må skapes en forståelse for behovene, og det må tegnes opp bilder av hvorfor endring er positivt. Slikt tar tid. Dessuten er organisasjonen skrudd slik sammen at alt bestemmes lokalt. Får du ikke det lokale leddet med deg, har ImF-ledelsen ingen mandat til endring.

For å komplisere bildet ytterligere, trekker Landro fram at de ti kretsene i organisasjonen er ulike og må behandles ulikt. Han tror derfor det er sunt å bruke lenger tid.

– Det gir oss anledning til å justere ting underveis, sier han.

Lengselen etter vekkelse

– Hva er din lengsel for bevegelsen du nå skal lede?

– ImF har profilert seg som en vekkelsesbevegelse og har historisk vært redskap for store, markante vekkelser. Enhver sammenheng blir målt på resultat ut fra det en er til for. Da blir det krevende å stå i en bevegelse der målet er å vinne mennesker og samtidig oppleve at vi gjøre det i mindre grad. Vi ser kanskje mer av det i barne- og ungdomsarbeidet. Men lengselen er å se bygder og steder bli forandret.

Rom for en ny generasjon

– Du har selv vært forsamlingsleder i rundt 30 år. Hvor viktig er det for den jobben du skal gjøre nå?

– Jeg tenker at erfaringen med å lede et lokalt arbeid blir mer og mer viktig i en tid der lavkirkeligheten beveger seg mot forsamlinger. En ny tid krever andre måter å organisere arbeidet på, og jeg tror det er en styrke at jeg har vært en del av den prosessen i så mange år. Kanskje kan jeg hjelpe andre å unngå tabber som vi alle gjør.

Landro har et sterkt ønske om å «skape rom for en ny generasjon» når han nå blir leder, og han tror at konflikter mellom generasjoner er unødvendige.

– Men det forutsetter at vi som er voksne har modnes i troen og kan skille mellom det som åpenbart er spørsmål om form og uforanderlig teologisk innhold.

Ønsker å oppmuntre

Han påpeker at «de eldre» har vært unge en gang. De unge, derimot, har ikke vært gamle.

– De unge trenger noen fra den eldre generasjon som har «stått i stormen» og som kan være til stede i deres liv. Selv ønsker jeg å oppmuntre og stille opp for dem når de opplever kritikk. Jeg ønsker å si til dem at de ikke må gi opp, selv om de møter motstand.

– De unge pusher mine grenser

– Hva lærer du selv av unge menneskers tro?

– De har en radikalitet på enkelte områder som pusher mine egne erfaringer og grenser. Jeg opplever at de unge er i stand til å utfordre blindsoner i mitt liv, for eksempel når det gjelder materialisme. En del av dem er radikale og tenker misjonalt og helhetlig. De skiller ikke mellom bedehus og hverdag. Det er spennende å omgås mennesker som våger å ta valg som utfordrer min egen komfortsone.

Landro forteller at en av de unge gav ham en bok om radikal kristen livsstil knyttet til forbruk.

– Noe av teologien i boken var så som så, men den traff meg i forhold til eget forbruk på en slik måte at jeg måtte gjøre endringer.

En ferdiglagt gjerning

Landro opplever den nye rollen i ImF som «en ferdiglagt gjerning». Derfor gleder han seg først og fremst til oppgaven. Han er ikke utstyrt med et spesielt sterkt bekymringsgen og ser positivt på fremtiden selv om organisasjonen nå befinner seg i en krevende, økonomisk situasjon.

– Personlig tenker jeg at det økonomiske potensialet er veldig stort. Om vi greier å formidle misjonsengasjementet på en god måte, så er pengene der. De befinner seg bare midlertidig i lommebøkene våre, avslutter han.