Ny Jehovas vitner-rettssak: Fikk blod mot sin vilje
En dansk lege krenket ikke menneskerettighetene til et av trossamfunnets medlemmer da legen gjennomførte en uønsket blodoverføring.
En dansk enke tilhørende Jehovas vitner tapte denne uken sin sak mot den danske stat.
Tirsdag avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) sin dom.
Ifølge dommen krenket ikke Danmark enkens nå avdøde ektemanns menneskerettigheter, da han mot sin vilje fikk en blodoverføring.
Vårt Land og danske Berlingske har omtalt saken.
Blodoverføring mot sin vilje
Jehovas vitner lærer at blodoverføring strider med den rette lære. Flere av trossamfunnets medlemmer ønsker derfor ikke å ta imot blodoverføring – selv når det kan redde liv.
«Både Det gamle og Det nye testamente sier helt tydelig at vi skal avholde oss fra blod. […] Så når vi ikke vil ta imot blodoverføring, er det både av lydighet mot Gud og av respekt for ham som livets Giver», står det på trossamfunnets nettsider.
I 2014 havnet den da 67-år gamle mannen i en alvorlig fallulykke.
Mannen gikk til enhver tid rundt med et «blodkort» – en forhåndserklæring til å ikke motta noen form for blodoverføring, uansett om det var nødvendig. Dette ble også understreket av hans ektefelle i samtale med legene.
Etter at mannen ble tatt imot på akuttmottaket ved et dansk sykehus, ble det klart at han hadde behov for en blodoverføring for å berg livet, står det i dommen.
Likevel fikk pasienten overført en pose blod som en del av et forsøk på å gi livreddende behandling.
Mannen døde noen dager senere.
– Viktig del av troen
Etter å først ha vært igjennom samtlige rettsinstanser i Danmark, sto saken for EMD tidligere i år. Det er enken og den avdødes pårørende som har tatt saken til retten.
– For mannen var hans livslange avvisning av blodoverføring en meget viktig del av hans tro. Jeg er opprørt over at religion er blitt nedtonet, fordi det har vært sentralt i saksførselen, sa enkens advokat Trygve Trier til Berlingske etter avgjørelsen.
Advokaten var skuffet over resultatet og at domstolen ikke ga mannen større rett til å bestemme over eget liv. Trier mener dommen bruker for lite plass på å vurdere religionsfriheten, og for mye på de medisinske aspektene.
De pårørende mente at blodoverføringen innebar en krenkelse av religionsfriheten og retten til privatliv.
EMD kom til slutt fram til at den danske lovgivningen åpnet for å gi akutt, livreddende helsehjelp uten samtykke, i situasjoner der en pasient ikke kunne gi samtykke. En forhåndserklæring skal etter dansk lovgivning vektlegges, men er ikke bindende for legene.
Domstolen fant også at denne lovgivningen ikke bryter med menneskerettighetene.
– Vi vil nøye analysere beslutningen for å forstå hvilke konsekvenser det kan ha for pasienter i Danmark som ønsker å kunne ta beslutninger om medisinsk behandling på forhånd, sier Jørgen Pedersen, talsmann for Jehovas vitner i Skandinavia, til Dagen.
Fikk 12.000 euro i erstatning
Den siste dommen kommer bare måneder etter at en annen sak – som også omhandlet blodoverføring mot et jehovas vitnes vilje – fikk det motsatte utfallet.
I september ble nemlig den spanske stat idømt å betale 12.000 euro i erstatning til Rosa Edelmira Pindo Mulla. Hun er medlem av Jehovas vitner i Spania.
I 2017 ble Pindo Mulla innlagt på et spansk sykehus for å operere bort livmoren. I forbindelse med den forestående operasjonen ga hun både en muntlig og skriftlig forhåndserklæring om at hun ikke under noen omstendigheter ønsket blodoverføring.
Denne erklæringen ble ikke tilstrekkelig hensyntatt av det spanske helsevesenet, da de besluttet å likevel gi henne en nødvendig blodoverføring.
Det er særlig to forhold som gjør at den spanske og den danske saken skiller seg fra hverandre. For det første var Pindo Mullas forhåndserklæring gitt i forbindelse med den aktuelle operasjonen. For det andre har Spania valgt gjennom lovgivningen å tillegge forhåndserklæringer bindende virkning, noe Danmark ikke har.
I Norge kan en pasient nekte å motta blod dersom personen har en «alvorlig overbevisning». Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4–9.