Ny Knutby-rapport avslører: Den svenske pinsebevegelsen manglet sterke ledere

Den nye rapporten «Entusiastisk kristendom og fanatisme i Knutby» er produsert av Institute for Pentecostal Studies.

Ulrik Josefsson og Magnus Wahlström har vært redaktører for rapporten, som ble presentert 1. juli. Den har som mål å lære av Knutbysaken, for å skape sunnere menighetsmiljøer i framtiden.

Det skriver den svenske avisen Dagen.

Skrekkvelde

Knutby-saken beskriver hvordan et skrekkvelde slo rot i en vanlig, svensk frikirkemenighet. Den startet 10. januar i 2004 da Alexandra Fossmo ble funnet skutt og drept i sin egen seng i Knutby. Daniel Linde, som var bosatt i nabohuset, overlevde drapsforsøket mot ham.

Senere samme måned ble pastor Helge Fossmo pågrepet, mistenkt for medvirkning til drap og drapsforsøk. Senere ble det også avdekket omfattende usunn åndelig maktmisbruk i menigheten personifisert gjennom ‹Kristi brud», Åsa Maria Waldau, som var en av lederne i menigheten.

Saken om Knutby fikk stor oppmerksomhet også i Norge siden menighetens pastor, Helge Fossmo, har norske foreldre og var norsk statsborger fram til 1994. I fjor viste NRK «Knutby», en svensk dokumentarserie i seks deler, noe som bidro til at saken fikk ny oppmerksomhet i mediene.

Uformell makt

Ulrik Josefsson, som har redigert den nye undersøkelsen om Knutby, mener at 1990-tallet markerte et vendepunkt for pinsebevegelsen i Sverige. Før det kunne lederne for en av de større pinsemenighetene bruke uformell makt for å rettlede menigheter som var på vei mot en usunn linje.

Ifølge Ulrik Josefsson var det legitimitet for dette. Men på 1990-tallet ble denne legitimiteten uthulet, noe han eksemplifiserer med Stockholm Charisma Center, som ble grunnlagt i 1996 – til tross for at Filadelphia-kirken i Stockholm hadde sagt nei.

I samme periode jobbet pinsebevegelsen for å skape en ny form for organisering, som blant annet resulterte i grunnleggelsen av «Pingst» et samfunn av pinsekirken i Sverige, i 2001.

– Knutby startet ikke denne utviklingen, men det som skjedde der satte fart i prosessen, sier Ulrik Josefsson og legger til at man hadde mottatt varselsignaler fra menigheten flere år før det såkalte Knutby-dramaet i 2004.

Ble farlig

I den nye rapporten tar Ulrik Josefsson opp fire nøkkelbegreper som historisk har preget pinsebevegelsen i Sverige; sterk overbevisning, karismatisk i praksis, tett på samfunnet og tydelige ledere.

– Men i Knutby endret de disse begrepene slik at de ble farlige, sier han og forklarer at dette var mulig fordi menigheten manglet tre viktige kontrollfunksjoner; gjennomsiktighet, fordeling av makt, og refleksjon.

– De fleste pinsemenigheter ser på alle de sju begrepene som viktige, fastslår han. Overfor svenske Dagen

Ifølge Ulrik Josefsson er bevisstheten om åpenhet og maktdeling innebygd i frikirkens arv.

Når det gjelder refleksjon, uttaler han i rapporten at en slik kultur kan trenge å dyrkes i karismatiske miljøer med sterke ledere.

«Slutt å tenke, gjør som jeg sier»

– I Knutby sa lederne i utgangspunktet «slutt å tenke, gjør som jeg sier». Og problemet var at mange kloke mennesker sluttet å tenke. Det blir det ikke noe bra ut av sier han.

Ulrik Josefsson skriver i rapporten at pinsebevegelsen har et ansvar for å forstå hva som skjedde i Knutby, analysere den teologiske begrunnelse og håndtere situasjonen slik at disse idealene ikke lenger får råde.

– Eller med andre ord, sørg for at hengivenhet ikke tipper over til fanatisme.

Men han forklarer også at rapporten verken har ambisjon om å være en «ulykkeskommisjon» eller at hovedformålet har vært å dele ut skyld. Formålet med rapporten har i stedet vært å trekke teologiske, strukturelle og til dels generaliserbare lærdommer fra Knutby.

Kunne ha handlet kraftigere

Likevel har pinsebevegelsens handlinger blitt diskutert siden 2004. Burde samfunnet ha gjort noe annerledes i forhold til menigheten i Filadelfia i Knutby?

Den nye rapporten går ikke inn på dette, men Ulrik Josefsson sier til svenske Dagen at det i ettertid er åpenbart at pinsebevegelsen kunne ha handlet kraftigere på et tidligere tidspunkt. Men han mener at rom og legitimitet egentlig ikke eksisterte i den perioden.

Omstendigheter kan skape usunne menighetsmiljøer

I år er det 20 år siden Pingst ble dannet. Og med en etablert legitimitet på plass hevder Ulrik Josefsson at utviklingen som menigheten i Filadelphia i Knutby gjennomgikk i 1997–2004 – som endte med et drap – er unik.

– Knutby kunne sannsynligvis ikke skjedd 15 år tidligere eller i dag, sier han.

Samtidig understreker han at omstendigheter fortsatt kan skape usunne menighetsmiljøer.

– Det er ikke rimelig å tro at det som skjedde i Knutby ikke kan skje igjen. Og det er derfor denne rapporten er så viktig.

Rapporten som nå er ferdig, tar også for seg hva som skilte Knutbyteologien fra den svenske pinsebevegelsens teologi. Den tar blant annet for seg 30 prekener fra Filadelfia i Knutby. Analysene av disse viser at menighetens lære avvek fra klassisk pinseteologi på flere måter.