LEDER: Endre Fyllingsnes, sokneprest i Fredrikstad domkirke, har ledet utvalget som har sett på DNKs forhold til jøder og jødedom.

Ny rapport kritiserer kirkens forhold til jøder : – Et av de mørkeste kapitlene i kirkens historie

En omfattende og kritisk rapport fra Den norske kirke gir håp om et bedre forhold mellom kirkesamfunnet og jøder i Norge, mener norsk rabbiner.

Publisert Sist oppdatert

I dag ble rapporten om Den norske kirkes forhold til jøder presentert.

– Den norske kirke trenger en ny tilnærming til jøder, konkluderer utvalget i rapporten de har jobbet med siden juni 2021.

Rapporten skulle i utgangspunktet vært klar i fjor høst, men ble forskjøvet til i år som følge av at arbeidet var «omfattende», forklarte utvalgsleder Endre Fyllingsnes under lanseringen i dag tidlig.

Sluttproduktet er på nærmere 300 sider.

– Kirkens forhold til jøder og jødedom er et av de mørkeste kapitler i kirkens historie, innledet Fyllingsnes under presentasjonen på Kirkens hus i Oslo i dag.

OVERLEVERING: Under lanseringen overleverte utvalget rapporten til preses og leder for mellomkirkelig råd.

Fyllingsnes poengterte også at Den norske kirke har vært en sentral bidragsyter til europeisk antisemittisme, og at ansatte i kirkesamfunnet vet for lite om jøder og jødedom.

– Det viktigste vi skal gjøre er å motvirke hat mot jøder, sa han.

Utvalget ble satt ned av Bispemøtet og Mellomkirkelig råd i 2021 med mål om å levere en rapport og anbefalinger til videre arbeid.

Utvalget har blitt ledet av nevnte Fyllingsnes.

Håpefull professor

– Jeg er håpefull. Dette er omfattende, spennende arbeid, sier professor i teologi ved NLA og ekspert på jødedom, Gunnar Haaland til Dagen.

PROFESSOR: Gunnar Haaland er professor i jødiske studier ved NLA Høgskolen.

Haaland er også glad for at uenighet kommer til uttrykk.

– Det er bra at de setter tydelig ord på intern uenighet.

Slik uenighet kommer blant annet til uttrykk i spørsmål om konflikten mellom Israel og Palestina – og om misjon blant jøder.

– Det tenker jeg er bra for den videre samtalen, sier Haaland.

Disse satt i utvalget

Endre Fyllingsnes (leder)

Anne Hege Grung (nestleder)

Claudia Lenz

Hans Morten Haugen

Herborg Finnset

Håkon Harket

Jan-Olav Henriksen

Jostein Ådna

Kristin Joachimsen

Merete Thomassen

Oskar Skarsaune

Øivind Kopperud

Sven Thore Kloster (sekretær)

Steinar Ims (sekretær)

Haaland ser allerede tegn til at kampen mot antisemittisme er i gang i Den norske kirke.

– Det finnes en økende bevissthet om at det vi sier fra prekestolen må være redelig og vennlig, og ta høyde for at det lever jøder iblant oss i Norge.

– Jødisk ånd

Rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund, Michael Kohn, var til stede på lanseringen.

Han er glad for initiativet.

– Å se innover på denne måten er god, jødisk ånd.

– Jeg tror dette kan lede til en positiv utvikling. Det blir spennende å se hvordan rapporten blir mottatt, sier han til Dagen.

RABBINER: Michael Kohn er rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

Kan arbeide på nye måter

Også preses Olav Fykse Tveit responderte på rapporten.

– Vi får noe vi kan gå videre med, både med hensyn til konkrete anbefalinger, men også de mer omfattende problemstillingene dere har tatt opp, sa Tveit i sin respons til rapport-lanseringen.

– Det gir oss anledning til å jobbe med dette på nye måter, fortsatte han.

PRESES: Olav Fykse Tveit er preses i Den norske kirke.

Respons kom også leder av Mellomkirkelig råd, Kristine Sandmæl, med.

Hun adresserte dialogen mellom kirkesamfunnet og Det Mosaiske Trossamfund, som har stoppet opp.

– Jeg håper rapporten kan være en hjelp til å bygge videre på vår offisielle dialog med Det Mosaiske Trossamfund og jøder i Norge. At vi kan møtes og snakkes om disse spørsmålene og finne veien videre sammen.

Hun var også tydelig på at det nå er Bispemøtet, Mellomkirkelig råd og andre aktører i Den norske kirke som må ta stilling til rapporten, og bære ansvaret for arbeidet videre.

– Det arbeidet har så vidt begynt, sa Sandmæl.

LEDER: Kristine Sandmæl (t.v.) er leder i Mellomkirkelig råd.

Ledet av prest

Utvalget har blant annet sett på Den norske kirkes fremstilling av jøder og jødedom i salmer, liturgier og bønner, forkynnelse og trosopplæringsmateriell, og Kirkens uttalelser om Israel/Palestina-konflikten.

– Det har vært en positiv utvikling i deler av trosopplæringsmateriellet, som i større grad har vist en kontinuitet fra jødedom til kristendom, sa utvalgsleder Fyllingsnes under lanseringen.

Utvalget konkluderer blant annet med at Den norske kirke har blitt mer opptatt av konflikten mellom Israel og Palestina de siste årene, særlig med hensyn til levekårene for palestinske kristne.

Her er utvalget uenige; noen mener det er problematisk i lys av kristne minoriteters situasjon i andre deler av verden.

Bekymringen er at hvis et ensidig fokus på palestinske kristne blir for massiv, «øker risikoen for å utløse antisemittiske reaksjoner», skriver utvalget.

Andre i utvalget ser det som «en viktig prioritering og konsentrasjon om en konflikt i et område som betyr mye for kirken».

Utvalget mener Den norske kirke må kjempe både for palestineres rettigheter og mot antisemittisme.

FORSKER: Anne Hege Grung er forskningsdekan ved Teologisk fakultet.

– Utvalget slutter seg til forståelsen at kritikk av staten Israel og dens krigføring, ikke er antisemittisk, heller ikke når den er kraftig, sa nestleder Anne Hege Grung under lanseringen.

Grung er forskningsdekan ved Teologisk fakultet.

Trenger ny tilnærming

Utvalget konkluderer allerede i rapportens første kapittel:

«Den norske kirke trenger en ny tilnærming til jøder og jødedom. (...) Fremdeles karikeres eller annengjøres jøder og jødedom i kirkelig forkynnelse, teologi og praksis».

I samme kapittel kritiserer utvalget den tidligere statskirkens ledelse for ikke å ha tatt et tilstrekkelig oppgjør med antijødiske holdninger både før krigen og i mellomkrigstiden.

Rapporten tar ellers for seg antisemittismens historie i Europa, Den norske kirkes historie med jøder fra 1814 til i dag, og utviklingen av Kirkens menneskerettighetsarbeid i etterkrigstiden.

Utvalget har også tatt for seg spørsmålet om misjon blant jøder.

Der konkluderer de med at «den mest sakssvarende måten» å drive misjon blant jøder er gjennom jesustroende jøder.

Dette gjentok også nestleder Grung under lanseringen.

I rapporten understreker de at jøder og kristne «dypest sett tror på samme Gud».

«Kristne tror på den Gud som jøden Jesus forkynte til sin jødiske samtid. Kristne og jøder tror, fra et kristent ståsted, på samme Gud», skriver utvalget.

TYKK: Rapporten om DNKs forhold til jøder kom på nesten 300 sider.

Kritiserer kristensionisme

Utvalget presenterer også en «kritisk analyse av en endetidsfokusert, apokalyptisk kristensionisme».

Der understreker utvalget tydelig at de fleste kirkemedlemmer i Norge som støtter Israel, ikke kan kalles kristensionister i tråd med den apokalyptiske varianten de ellers kritiserer.

De finner det heller ikke problematisk at kristne identifiserer seg med former for sionisme som er «basert på folkeretten og menneskerettighetene».

«Utvalget mener at spørsmål om land, grenser og politiske løsninger i dagens Israel-Palestina-konflikt ikke kan baseres på teologiske argumenter, men må løses på basis av folkeretten», skriver de avslutningsvis.

Deretter kommer utvalget med en lang rekke anbefalinger.

Oppsummert oppfordrer utvalget til å øke kunnskapsnivået om jøder og jødedom, å kjempe mot antisemittisme og stereotypisering, å ta et oppgjør med erstatningsteologi, karikering og usynliggjøring, teologisk nytenkning og mer dialog.

Utvalgets anbefalinger

Fra rapporten:

Utvalget anbefaler Bispemøtet og Mellomkirkelig råd å følge opp utredningen med en bred satsing på følgende områder:

Mer kunnskap:

– Den norske kirkes ledere, ansatte, tillitsvalgte og medlemmer trenger økt kunnskap om jødedom, jødisk liv og kultur, historien til norske jøder og jødisk-kristne relasjoner. Den norske kirke bør ta initiativ til at disse perspektivene blir en integrert del i etterutdanningsprogram for kirkelig ansatte og i utdanningen av kirkelige medarbeidere.

– Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør oppfordre bispedømmer og lokalkirker til å søke kunnskap om jødisk historie og liv i sine respektive lokale/regionale sammenhenger.

– Den norske kirkes ledere og ansatte trenger mer kunnskap om Den norske kirkes antijødiske historie og om hvordan denne er en utfordring også for jødisk-kristne relasjoner i dag. Bispemøtet har ikke tatt et tilstrekkelig oppgjør med at antijødiske holdninger preget store deler av kirken i mellomkrigstiden. Utvalget oppfordrer Den norske kirke, i samarbeid med relevante fagmiljøer, til ytterligere forskning på sin historie overfor jøder.

– Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør foreta en kvalitativ undersøkelse av alle sine uttalelser og medieutspill om Israel og Palestina for å få bedre kunnskap om hvordan de kommuniserer om denne konflikten.

Kamp mot antisemittisme og stereotypisering

– Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør styrke dialogen med jøder i og utenfor Norge – og andre tros- og livssynsminoriteter – og samarbeide med relevante kompetansemiljøer om hvordan kirken best kan bidra til å identifisere og bekjempe antisemittiske holdninger og ytringer som en del av et større antirasistisk arbeid.

– Bispemøtet og Mellomkirkelig må ta ansvar for at det bygges et bedre forsvarsverk mot antisemittiske troper og holdninger i Den norske kirke. Det trengs mer bevissthet i Den norske kirke om hvordan antijødiske forestillinger kommer til uttrykk i språklige fremstillinger av konflikten mellom Israel og Palestina.

– Aktører i Den norske kirke bør i kommunikasjonen om Israel-Palestina-konflikten unngå bruk av religiøse symboler og bibelske metaforer, som lett kan aktivere gamle antijødiske forestillinger fra kirkens historie. Utvalget anbefaler at kirkelig kritikk av okkupasjonen og menneskerettighetsbrudd i denne konflikten først og fremst artikuleres i et menneskerettslig og allment språk.

– Bispemøtet, Mellomkirkelig råd og andre aktører i Den norske kirke bør styrke bevisstheten om hvordan et sterkt engasjement i Israel-Palestina-konflikten kan skape blindsoner relatert til ensidige fremstillinger og fiendebilder.

– Utvalget anbefaler at Den norske kirke innfører deportasjonsdagen 26. november som en egen dag i kirkeåret med liturgiske elementer, tekstrekker og ressurser. Den norske kirkes menigheter bør oppfordres til å markere dagen i gudstjenester og ta initiativ til eller delta på lokale markeringer i samarbeid med kommuner, historielag og andre aktører.

Oppgjør med erstatningsteologi, karikering og usynliggjøring

– Det gjenstår fortsatt et stort arbeid i kirken med å kartlegge, analysere og konfrontere praksiser som bygger på og viderefører erstatningsteologiske motiver og tankefigurer. Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør utarbeide en handlingsplan for hvordan forkynnelse, trosopplæring og kirkemusikk i Den norske kirke i dag ikke skal bidra til stereotypisering, karikering og usynliggjøring av jøder og jødisk tradisjon.

– Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør sørge for at det utvikles homiletikk ressursmateriell som bidrar til større bevissthet om problematiske bibeltekster og bibelfortolkninger når det gjelder teologi om jøder, og som kan stimulere til gode måter å tolke slike bibeltekster på i dag.

– Bispemøtet og Kirkerådet bør bidra til økt forståelse for Det gamle testamentets betydning for kristen teologi i dag og legge til rette for at Det gamle testamente benyttes mer regelmessig i gudstjenesteliv, forkynnelse og bibelformidling. Dette bør bli en integrert del i Den norske kirkes etterutdanningsprogram for kirkelig ansatte og i utdanningen av kirkelige medarbeidere.

Teologisk nytenkning:

– Det er behov for mer teologisk arbeid om hva kirkens jødiske røtter, Det gamle testamente og Det nye testamentets jødiske kontekst betyr for kirken i dag. Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør etterlyse eller selv initiere mer arbeid om kristen selvforståelse i møte med jødedom og jøder. Kirken bør i større grad enn tidligere utforske bekreftelses- og utvidelsesmodeller knyttet til forholdet mellom jødisk og kristen tradisjon og samtidig ivareta respekten for det som er særegent jødisk.

– Bispemøtet bør bidra til at det utvikles ressurser som gir prester og ansatte i kirkelig undervisning frimodighet og trygghet til å formidle en sunn eskatologi, som en motvekt til apokalyptiske og dispensasjonalistiske tilnærminger.

– Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør styrke kontakten med jesustroende jøder. Møter med jesustroende jøder og deres teologiske tenkning vil både kunne berike og utfordre tradisjonelle teologiske forestillinger.

Mer dialog:

– Bispemøtet og Mellomkirkelig råd oppfordres til å styrke dialogen med de jødiske trossamfunnene i Norge. Å bygge gode relasjoner bør prioriteres. Kirken må fortsette sitt menneskerettslige arbeid for jøders trosfrihet i Norge både i egen regi og gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

– Mellomkirkelig råd bør initiere en evaluering av dialogarbeidet som allerede har foregått mellom jødiske miljøer og Den norske kirke i Oslo og Trondheim for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for arbeidet fremover.

– Mellomkirkelig råd oppfordres til å inkludere mer teologisk-orienterte samtaler og dialoger med jødiske miljøer, inkludert samtaler om bibelske tekster.

– Bispemøtet og Mellomkirkelig råd bør styrke relasjonen til International Council of Christians and Jews (ICCJ) og fortsette dialogen om henholdsvis jødisk og kristen selvforståelse, både i Norge og internasjonalt.

– Mellomkirkelig råd oppfordres til dialog med jøder, muslimer og andre kristne – både i Norge og internasjonalt – om ulike måter å forstå sionisme på. Rådet oppfordres også til dialog med norske jøder og muslimer om hvordan man best kan snakke om og engasjere seg i Israel-Palestina-konflikten uten å bidra til rasisme, stereotypisering og hat.

Powered by Labrador CMS