Ny rapport: Norsk bedehusmodell sliter i Sør-Amerika

«Forkynnelse av evangeliet er en avgjørende faktor i all misjonsvirksomhet, men er det nok?» spør Asle Jøssang i en artikkel i bladet Utsyn.

Han har vært sentral i arbeidet med å evaluere Misjonssambandets (NLM) arbeid i Sør-Amerika.

I Bolivia er det åtte ulike lutherske virksomheter, ifølge rapporten, mens det er 13 i Peru. Totalt er det rundt 15.000 lutheranere i de to landene.

Rapporten er levert til NLMs hovedstyre og peker på styrker og svakheter ved det menighetsbyggende arbeidet.

Utsyn omtalte saken først.

Tre perioder

– Mandatet har vært å se på Misjonssambandets virksomheter i relasjon til organisasjonens innsats gjennom årene, utdyper Jøssang som er pensjonist og arbeider i en deltidsstilling ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

I tre perioder var han og familien ute som misjonærer i Sør-Amerika. Mye har forandret seg siden han kom hjem til Norge tidlig på 2000-tallet.

Særlig i Peru har det vært stor økonomisk fremgang, og mange har gjennomgått en betydelig «klassereise».

Ånden blåser dit den vil. Men henger misjonærene med?

Misjonsbok i særklasse

– Rituelle eksperter

Noe av det som kommer fram i rapporten er at den lavkirkelige modellen, som har fungert godt i Etiopia, på langt nær har fungert like godt i Peru og Bolivia der NLM har opprettet to nasjonale kirker.

– Misjonsforskere peker på at samfunnsforholdene lå til rette for lavkirkeligheten i Etiopia. Slik var det ikke i Sør-Amerika der man historisk sett er vant til at alt religiøst liv skal ledes av noen rituelle eksperter. Det gjelder både innen Den katolske kirke men også innenfor folkereligiøsiten, der man snakker om «guddommelig utvelgelse».

Et eksempel på en «guddommelig utvelgelse» kan være at man har overlevd et lynnedslag.

Gode hensikter

– Med det som bakgrunn blir spranget fra det lavkirkelige, der «hvem som helst» kan bli leder, betydelig, sier Jøssang.

Han tror NLM hadde gode hensikter da de etablerte kirker i Sør-Amerika og viser til at «norsk bedehusteologi ligger som en ryggrad i organisasjonens virksomhet» og fikk en primær funksjon.

– Men det gikk på bekostning av det å sette seg inn i og å innordne seg i større grad etter lokale, kulturelle forutsetninger. Tradisjon og teologi fikk styre det hele, slår han fast.

– Lærte ikke folk opp til å gi kollekt

I Utsyn skriver Jøssang at «evalueringen av arbeidet i Bolivia og Peru viser at kirken fortsatt strever med noen konsekvenser av at misjonen tok for lett på noen aspekter ved arbeidet.

– Kan du utdype det?

– Da tenker jeg på dette med struktur. Vi satte oss ikke godt nok inn i de lokale forholdene og så heller ikke poenget med å samarbeide bedre.

– En annen ting som kom tydelig fram i evalueringen er dette med økonomi. Vi lærte ikke folk opp til å gi kollekt. Bak lå en berøringsangst fordi vi var redde for at kollekt og tiende skulle bli noe lovisk. Men konsekvensen er at kirken nå sliter økonomisk fordi vi ikke opparbeidet en god giverkultur.

Ordninger innsatt av Gud

I misjonsvitenskapen lærer man i dag at misjonsarbeid ikke bare handler om åndelige forhold i et land, og at samfunn og kultur ikke er passive størrelser, men at de er ordninger innsatt av Gud som man må ta hensyn til.

– Sikkert med en hensikt om å holde orden på menneskenes liv. I lutherdommen erkjenner vi at selv «hedningenes» lover har guddommelig hensikt, sier Jøssang.

Ingen store nasjonale kirker

Morten Egeland er regionleder for Sør-Amerika og Vest-Afrika i Misjonssambandet.

Han understreker at det er Misjonssambandet som evaluerer eget arbeid i rapporten, og at de ikke evaluerer kirkene. Men i arbeidet med rapporten har de snakket med kirkeledere og folk som går i de ulike kirkene.

– I bistandsarbeidet vårt er vi pålagt å evaluere arbeidet, og det har vi gode rutiner for. Men vi har ikke hatt så mye kultur for å evaluere det evangeliske arbeidet. Men jeg tror det er veldig nyttig med en slik evaluering. Slik skapes læring på tvers av feltene våre, sier Egeland.

Sterk luthersk identitet

Han peker på at den kirken har en veldig sterk luthersk identitet, og at den kanskje er litt isolert.

– Men til forskjell fra enkelte andre felt ser vi ingen store nasjonale kirker og heller ikke store forsamlinger, sier han.

Samme trend på andre misjonsfelt

I Peru har Misjonssambandet etablert et teologisk seminar som har fått navnet Setela. Mange kirkeledere er utdannet der, men de siste årene har det vært få søkere.

Morten Egeland opplyser at de ser den samme trenden på andre misjonsfelt.

– I starten av et misjonsarbeid er det stort behov for å utdanne evangelister og ledere. Men når kirken har fått fylt sitt «første» behov og de store vekkelsene uteblir, så kommer man til et punkt der kirkene ikke har økonomi og ressurser til å lønne mange flere arbeidere.

– Krevende å få nok søkere

Ifølge Egeland har Setela et rykte på seg for å være en god faglig institusjon, men rekrutteringsgrunnlaget er lite fra de lutherske kirkene, som har få medlemmer.

I tillegg har mange av de andre evangeliske kirkene egne teologiske seminar der de utdanner sine ansatte.

– Det gjør det krevende å få nok søkere, sier han.