Ny regjering dropper «kristen» kulturarv
Den blågrønne regjeringen har en sekulær tilnærming, mener KrF-lederen. – Ikke bevisst, sier Venstre-lederen.
– Alle referanser til vårt felles verdigrunnlag fra kristendommen og de humanistiske verdiene, er helt borte, sier en skuffet KrF-leder Knut Arild Hareide.
Den ferske, blågrønne regjeringen bestående av Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet la fram sin regjeringserklæring søndag ettermiddag på Jeløya i Østfold.
Hareide mener at den nye regjeringsplattformen er mer sekulær enn den Høyre og Frp hadde.
– En av de tingene jeg reagerer mest på er at den bærer preg av at Venstre har fått gjennomslag for en nokså ytterliggående sekulær tilnærming, skriver han på sin Facebook-side.
Ikke kristen kulturarv
I den politiske plattformen fra 2013 kan man lese at «Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv».
– Til og med de rødgrønne partiene med SV brukte plass på å fremheve den kristne kulturarven i sin erklæring fra 2005, påpeker Hareide.
I Stoltenberg-regjeringens plattform kunne man lese at «Vår politikk skal (...) ta med seg de beste verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.»
I Jeløya-erklæringen finnes bare denne formuleringen: «Det er en viktig oppgave å verne om vår kulturarv». Setningen er plassert i kapitlet om kunst og kultur, mens tidligere regjeringer har hatt egne avsnitt om verdigrunnlag øverst i erklæringen.
Politisk endring?
– Jeg støtter Knut Arild Hareide her. Plattformen mangler jo enhver omtale av tros- og livssynssamfunn som noe positivt, sier Grimstad.
Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, er foreløpig avventende til regjeringens kulturarv-formulering.
– Er du skuffet over at Jeløya-erklæringen har droppet «kristen» om kulturarven?
– Først må jeg vite mer om hva som ligger til grunn for at det er fjernet, og om det er grunnlag for en reell, politisk endring. Jeg forutsetter at verdigrunnlaget fortsatt ligger til grunn, sier hun.
Hareide er videre opprørt over at Høyre og Frp «til og med (har) gått med på å skrive at tro og livssyn er en privatsak. Hvis det er noe denne høsten har lært oss er det at livssyn, menneskesyn og verdier er alt annet enn «privat», understreker KrF-lederen.
Tro en privatsak
Regjeringen skriver at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn». Grimstad spør seg om regjeringen her legger opp til et brudd med Stålsett-utvalgets prinsipp om «det livssynsåpne samfunn».
– Formuleringen av denne typen brukes gjerne av dem som vil ha minst mulig religion i det offentlige rom og som heller ikke ønsker offentlig støtte til tro og livssyn, sier han.
Hareide håper at regjeringen får tilbakemelding fra stortingsflertallet og det norske folk om at «verdiene våre skal løftes frem, ikke gjemmes bort!».
Grunnloven
Grimstad er ellers opptatt av at den nye politiske plattformen gir uklare signaler om finansiering av trossamfunn. Han frykter en «radikalt endret religionspolitikk» og etterlyser avklaring på sentrale punkter:
For det første lurer han på om Venstres politikk om å fjerne alt som står om folkekirken i Grunnloven kan bli regjeringens politikk. For det andre er Grimstad usikker på om regjeringen kommer med nye signaler når de vil «vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn».
– Eller handler det bare om å følge opp lovforslaget, der det åpnes for at staten skal overta hele det økonomiske ansvaret, spør han.
Realpolitisk?
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum forutsetter at det ikke er foreligger noen realpolitisk ønske for å endre Grunnloven.
– Jeg registrerer forskjellene mellom Sundvolden- og Jeløya-erklæringene, men jeg forutsetter at det ikke er foreligger noen realpolitisk ønske for å endre Grunnloven. Vi arbeider ut fra det faktum at det er og har vært en bred politisk enighet om Grunnloven og spørsmål knyttet til tros- og livssynsamfunn sier hun.
– Ubevisst
Venstre-leder Trine Skei Grande avviser at Solberg 2 nå tar en mer sekulær retning.
– Hvorfor har dere fjernet «kristen» kulturarv?
– Det er ikke en bevisst handling om fjerning. Jeg kan ikke huske at vi fjernet ordet kristen. Vi har jobbet fram en ny erklæring, og har ikke endret den forrige. Jeg mener vi har en aktiv livssynspolitikk. Verdiene vi bygger på er beskrevet på de tre første sidene i erklæringen, og der finner du verdier også Hareide kan føle han er en del av.
Starten av dokumentet vektlegger følgende verdier i sin innledning: «fungerende fellesskap, felles verdier og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet».
Skei Grande mener at man må «lese helheten og verdigrunnlaget på en litt annen måte enn å lete etter ett ord».
– Ikke endre Grunnloven
– Så det er blir ingen stor endring ideologisk sett?
– Det har ikke vært vårt utgangspunkt å endre det, men beskrive det vi vil kjempe for i denne erklæringen.
– Dere definerer tro som en privatsak?
– Ja, men det er mange privatsaker som også er en del av det offentlige rom og debatt. Det er mange punkter der vi beveger oss i en mer tolerant retning når det gjelder trosuttrykk, og vi har rammet det inn knyttet til myndighetsutøvelse.
Skei Grande kan videre berolige KA med at regjeringen ikke har gått inn for grunnlovsendringer.
– Vi har ingen ambisjoner om å endre Grunnloven. Det må ligge i Stortinget og ikke her.
Hun stiller seg undrende til at det er trospolitikken som blir hovedankepunktet for KrF.
– Det kan godt hende at noen av setningene hadde vært formulert annerledes om KrF var med rundt bordet, men de ville ikke, understreker Venstre-lederen.
– Kirken i særstilling
Tone Trøen, kirkepolitisk talskvinne i Høyre, understreker at plattformen slår fast at Den Norske kirke har en historisk særstilling i det norske samfunnet.
– Jeg merket meg også at regjeringsplattformen fastslår at regjeringen vil stå opp for de verdier og institusjoner som bærer samfunnet vårt. Utover det er vi midt i et skille mellom stat og kirke i Norge, og derfor mener jeg det er naturlig for regjeringen å se på hele trosfeltet under ett og å holde trosfriheten høyt, sier Trøen i en e-post.
LEDERARTIKKEL: «Erna Solbergs masterplan er å regjere lenge ved skape en stabil borgerlig fire-partiregjering. Nå nærmer...Posted by Dagen on 14. januar 2018