Ny sjokkrapport: Kjent teolog misbrukte minst 25 kvinner

Jean Vanier (1928 – 2019) var en katolsk teolog, professor og forfatter, som ble mest kjent for å ha grunnlagt L’Arche (Arken).

L’Arche startet som et familielignende hjem for menn med ulike nivå av funksjonshemning i Trosly-Breuil utenfor Paris. Kongstanken var at beboerne skulle være fullverdige deltakere i et lokalsamfunn og ikke pasienter på en institusjon.

Ideen spredte seg raskt og i dag er L’Arche etablert med 154 bofellesskap i 38 land, og mer enn 10.000 mennesker er medlemmer.

Glansbildet som slo sprekker

Da Jean Vanier gikk bort i 2019 ble han omtalt som en levende helgen av enkelte. Men snart slo glansbildet sprekker. Allerede året etter hans død kom en rapport som slo fast at Vanier hadde utnyttet sin stilling til å få sex med i alle fall seks kvinner.

Nå foreligger en ny rapport på nesten 900 sider som i detalj går gjennom misbruket Jean Vanier ble en eksponent for. Overgrepene fant sted i sekten «L'Eau Vive» (Levende vann) hvor seksuelle relasjoner ble gitt et teologisk rammeverk.

Rapporten er ført i pennen av seks etterforskere bestående av to historikere, en sosiolog, en psykiater og en teolog. De har hatt full tilgang til arkivene i L’Arche, tidligere upubliserte papirer fra dominikanerordenes arkiv i Vatikanet og 1.400 etterlatte brev fra Jean Vanier. I tillegg er 119 intervju med 89 personer gjennomført.

Funnene antyder at minst 25 kvinner ble utsatt for overgrep i perioden mellom 1952 og 2019. Dette var nonner og kvinner som Jean Vanier jobbet sammen med i L’Arche.

Seminaret som ble til en sekt

L'Eau Vive ble opprettet i 1945 av Thomas Philippe (1905 – 1993) i nærheten av et dominikanerkloster sørøst for Paris. Han var dominikanerprest og Jean Vaniers åndelige mentor.

L'Eau Vive var først et forberedende seminar for unge mennesker som hadde et klosterkall, men fungerte også dels som internatskole og vandrerhjem.

Ifølge rapporten utviklet institusjonen seg gradvis til en «sekt av mystisk-seksuell karakter».

Som sentralt plassert i utkanten av Paris ble en rekke kvinnekloster i området tilknyttet institusjonen, og presten Thomas Philippe hadde hyppig kontakt med unge kvinner. Som prest tok han imot både beboerne og besøkende for å høre skriftemål eller gi åndelig veiledning.

I realiteten brukte presten disse situasjonene som et dekke for å innlede seksuelt misbruk. I 1947 ble en ung kvinne gravid og p. Thomas Philippe var faren. Sammen med en kvinnelig bestyrer av L'Eau Vive ble det foretatt abort på det ufødte barnet, beskriver rapporten.

Det hele ble holdt skjult, og det skulle ta flere år før det fikk konsekvenser for presten. I 1952 overtok Jean Vanier som leder av L'Eau Vive, etter flere anklager mot Thomas Philippe. Men først i 1955 ble omfanget avdekket. Presten hadde begått overgrep mot en rekke kvinner ved institusjonen, og Vatikanet avsatte ham som prest i mai 1956.

Han ble dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot voksne kvinner, falsk mystisisme for å rettferdiggjøre slike handlinger, og for å forårsake en abort.

Jean Vanier tilrettela for nye overgrep

Likevel sluttet ikke misbruket fra den avkragede presten. En viktig årsak til det var Jean Vanier. Han dekket over Philippes misbruk og forsvarte ham ved en rekke anledninger.

Han ble også en tilrettelegger for den 20 år eldre Thomas Philippe. I tillegg begynte Vanier selv å utsette kvinner for grenseoverskridende atferd.

Som sitt forbilde begynte Jean Vanier også å gi misbruket teologiske forklaringer. I brev mellom Vanier og noen av hans offer blir det hele rettferdiggjort som «guddommelig kjærlighet», «å forenes i bønn», og å «gjennomtrenge mysteriet».

Thomas Philippe så på sin side bort fra at han som avsatt prest ikke lenger hadde lov til å drive med åndelig veiledning. Han begynte også å skrive bøker og flere som møtte ham mente å ha møtt en «hellig mann». Henri Nouwen (1932–1996) beskrev ham for eksempel som «en hellig prest som spilte en avgjørende rolle i hans egen åndelige reise».

Vanskelig å anklage «hellige» menn

Både Philippe og Jean Vaniers arbeid med funksjonshemmede i L’Arche gjorde at deres rykte for hellighet vokste, og dermed ble det vanskelig for deres offer å fortelle om det seksuelle misbruket. Rapporten understreker at det ikke er rapportert om at funksjonshemmede ble utsatt for misbruk.

«Fader Thomas var en så «hellig» mann at det var umulig å komme med slike anklager, og jeg var sannsynligvis for redd og svak for å forsvare mine erfaringer som en sann beretning», skrev en kvinne i et brev til Jean Vanier.

Rapporten konkluderer med at både Thomas Philippe og Jean Vanier gjorde seg skyldige i seksuelt misbruk. De drev også med «teologisk korrupsjon av kjerneideer i kristendommen», led av felles vrangforestillinger, åndelige avvik, manipulasjon av andre og incestuøse vrangforestillinger, heter det.

Det siteres også fra et brev skrevet av en av kvinnene i 2015: «Alt jeg vil ha er den egentlige sannheten. Og den har ennå ikke blitt fortalt, det er jeg sikker på. Måtte Guds lys komme over oss alle og rettlede våre stier.»