Ny skoleplan er uten læringsmål i religionsfaget
KrF-talsmann mener skisse til ny plan for norsk skole ikke samsvarer med bestillingen for KRLE.
Den eksisterende læreplanen i KRLE har en rekke konkrete læringsmål om Bibelen, kirkehistorien og samtidig kristenliv. Tilsvarende mål gjelder kunnskap om andre religioner, livssyn, filosofi og etikk.
I skissen til ny læreplan, som nettopp har vært på høring, er ikke slike konkrete mål nevnt.
– Vi forsøker å komme bort fra det man kan kalle overflatekunnskap og ta fatt i det elevene skal få ut av dette faget på et dypere plan, sier Geir Skeie til Dagen.
Han er professor i religionsdidaktikk ved Universitetet i Stavanger og leder gruppen på åtte personer som jobber med å utvikle såkalte kjerneelement i KRLE-faget. Tre av medlemmene kommer fra universitets- og høgskolesektoren, de fem øvrige er lærere i grunnskolen.
Forstår reaksjoner
– Konflikten oppstår rundt hvordan man tenker seg å jobbe med faget, sier Skeie.
Professoren understreker at han ikke har problemer med å forstå at noen reagerer på omleggingen. Han ser det kan være nærliggende å tenke at man ikke skal jobbe med kristendommen, jødedommen og så videre.
– Vårt poeng er er ikke at man skal la være å jobbe med disse temaene, men at man må være veldig tydelig på hva man vil oppnå med det. Og det er ikke leksikalsk kunnskap.
Liten kunnskap
Basert på erfaringer med egne studenter og forskning om læring advarer Skeie mot å tro at elever husker innholdet i et skolefag for livet.
– De kan godt si at de har lært veldig mye om kristendommen. Men gir vi dem en kviss, viser det seg at de har utrolig dårlig peiling. Skolen har holdt på med ganske mange av de samme tingene i lang tid, men når dette ikke støttes opp av det elevene opplever ellers, for eksempel gjennom deltakelse i kirkelige ritualer, forsvinner denne kunnskapen. Den blir ikke repetert og tatt vare på, sier han.
– Men å kjenne til innholdet i Bibelen handler vel om ganske grunnleggende dannelse når man bor i Norge og kristendommen har preget norsk kultur så sterkt?
– Jeg tror ikke det fungerer slik at man skjønner Bibelens betydning for kulturen gjennom kunnskapsbrokkene man får møte i KRLE-faget på et eller annet klassetrinn. I stedet vil en dypere forståelse av Bibelens spor i kulturen være et eksempel mer varig innsikt.
Forstå egne liv
Det første punktet i skissen til ny læreplan i KRLE handler om fagets relevans. Her heter det at faget «gir eleven redskaper til å forstå seg selv, andre og verden rundt seg».
Skeie understreker at bibeltekstene er godt egnet til dette dersom man vil forstå hva kristne tror eller hvordan tekstene kan være interessante og viktige uavhengig av tro, men mener det også må brukes tekster fra andre tradisjoner.
– De kan også fortelle om hva det er å være menneske og om hvordan mennesker med ulik bakgrunn finner mening i sine liv, sier han.
I høringssvarene synes han det er interessant å merke seg at lærere i grunnskolen er gruppen som gir mest positiv respons. Det tror han blant annet handler om at de opplever at den nye planen gir større frihet til den enkelte lærer og bedre mulighet til å ta utgangspunkt i lokale forhold.
Samtidig understreker han at det fortsatt ligger føringer i at emner knyttet til kristendommen skal utgjøre rundt halvparten av fagets innhold.
Færre tema
Ludvigsen-utvalgenes betoning av mer dybdelæring i skolen har gitt retning for arbeidet med ny skisse til ny læreplan.
– En av de tingene vi har gitt avkall på med blødende hjerte, er historiske perspektiver på religionene, sier Skeie.
– Men er ikke dette ganske viktig for å forstå troens betydning i dag?
– Jo, det mener vi også. Men vi tenker at du risikerer å få en masse stoff som du skal gjennom, og det tror vi ikke nødvendigvis gir det vi ønsker å oppnå med et historisk perspektiv.
Håpet er ifølge Skeie at mer fordypning om færre tema i praksis vil bidra til en historisk forankring.
– For abstrakt
– Vi opplever at den på ingen måte ivaretar intensjonen slik vi oppfattet enigheten om faget, sier Grøvan.
I samarbeidsavtalen med Høyre-Frp-regjeringen fra 2013 fikk KrF gjennom at faget skulle endres fra RLE til KRLE og at kristendomsundervisningen skulle utgjøre omlag halvparten av innholdet.
– Hva mener du om begrunnelsen om at dette skal følge opp målsettingen om dybdelæring fra Ludvigsen-utvalgene?
– Det er vi på ingen måte motstandere av. Men når man til de grader hopper over kunnskap om verdensreligionene og kristendommen, og en blir veldig abstrakt i måten å beskrive religionenes betydning, kan jeg vanskelig forstå at dybdelæringsbegrepet er ivaretatt.
Han mener planen er for abstrakt og samtidsorientert.
– Innholdet i faget blir antakelig veldig mye opp til den enkelte lærer og lærebok. Det gjør at undervisningen blir veldig ulik.
Stoler på statsråden
– Geir Skeie viser til erfaring med at kunnskap fra faget fester seg lite?
– Undervisningen i KRLE skal være kunnskaper, men også opplevelser som kan gi en best mulig totalopplevelse og kunnskap om hva en religion som kristendommen betyr, sier Grøvan.
Arbeidsgruppen skal levere sitt utkast til Utdanningsdirektoratet i januar. Senere vil læreplanen komme til politisk behandling.
– Hva vil KrF foreta seg videre?
– Vi følger den vanlige prosessen og vil ha dialog med departementet og statsråden. Jeg har et klart inntrykk av at de vil følge opp intensjonen som har vært tenkt med faget. Det er også mange høringsinstanser som har engasjert seg. Det gir grunnlag for å foreta de nødvendige endringene, sier Grøvan.