NYE STRATEGI: Til sommeren skal regjeringen ha en strategi mot moderne slaveri på plass. Bildet viser utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

Ny strategi skal motvirke moderne slaveri

Regjeringen søker nå råd hos bistandsorganisasjoner for å klekke ut en målrettet plan mot menneskehandel.

Publisert Sist oppdatert

– De gir oss utrolig viktige innspill for å kunne utarbeide denne strategien, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

Da KrF gikk inn i regjering kom kamp mot moderne slaveri inn i Granavolden-plattformen. Her står det at regjeringen skal: «Trappe opp innsatsen mot moderne slaveri og samle den i et eget bistandsprogram».

Nå har de spurt 25 sivilsamfunnsorganisasjoner til hvordan dette i praksis kan gjøres. Et grep som har blitt godt mottatt av bistandsbransjen.

Korona forverrer

Ifølge FN er det 40 millioner mennesker som blir utnyttet gjennom menneskehandel, barnearbeid og uverdige arbeidsforhold - også kalt moderne slaveri.

Ulstein viser til en rekke internasjonale rapporter som viser at koronapandemien har gjort moderne slaveri til et større problem det siste året.

– Det kommer hele veien rapporter om at pandemien forverrer situasjonen og skaper flere ofre for moderne slaveri. Ifølge UNICEF er det for første gang på 20 år at antall barnearbeidere går opp.

Han trekker spesielt frem stengte skoler som en av grunnene til at folk tvinges ut i et uverdig arbeidsforhold.

– 23 millioner barn vil aldri komme tilbake til skolen når de åpner igjen. 500 millioner barn står uten et tilbud om fjernundervisning.

Større oppmerksomhet

Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel kom på plass allerede i 2016. KrF har vært med som regjeringsparti siden 2019, men strategien mot moderne slaveri er på plass først i sommer.

– Nå kommer denne strategien på plass et par måneder før valget og man risikerer dermed at den blir forkastet eller endret ved regjeringsskifte. Hvorfor kom den ikke før?

– Jeg er veldig trygg på at uavhengig av hvem som vinner valget er dette arbeidet gjort så grundig at det er noe som vil stå seg. Dette er ikke bare et enkelttiltak eller enkeltprogram, men en hel strategi der fagmiljøene har vært tungt inne. I budsjettrundene har det vært bred enighet på Stortinget om denne bistanden, sier Ulstein.

Eksperthjelp

En av organisasjonene som er bedt om å gi sine innspill er Hope for Justice, som har jobbet mot moderne slaver i en årrekke.

– Vi jobber med fire programområder. Forebygginger av utnyttelse, identifisering av moderne slaveri, rehabilitering og kamp for samfunnsreformer, sier direktør i Hope for Justice Norge, Sondre Kråkenes Høysæter, til Dagen.

– Hva er det viktigste du mener bør inn i denne strategien?

– At man løfter blikket litt høyere enn bare å snakke om konkrete tiltak og isolerte saker. Vi må ikke behandle denne tematikken som om den oppstår i et vakuum. Mennesker som ikke kan lese eller skrive er for eksempel mer sårbare og henstilles til uformelle arbeidsforhold. Utdanning er veldig viktig i sammenheng med moderne slaveri. Det er også matsikkerhet og politisk stabilitet.

– Bør man satse på et begrenset antall land?

– Det vil være smart å gjøre en avgrensning til for eksempel land eller sektor. Vi kan ikke gjøre alt samtidig, men vi må sikre at hjelpen når frem til de mest sårbare. Situasjonene med moderne slaveri er mange steder uoversiktlig, og samarbeid med aktørene som jobber i frontlinen med de mest sårbare vil gjerne være det beste stedet for å måle om strategien fungerer, sier Høysæter.

Effektiv bistand

En annen som har jobbet tett med regjeringen for å utarbeide programmet mot moderne slaveri er Tina Davis, forsker og spesialrådgiver for Coretta & Martin Luther King Institute for Peace.

Davis er enig med Høysæter i at regjeringen gjør lurt i å velge ut satsningsområder.

– Regjeringen har valgt ut noen sektorer og geografiske områder. Det tror jeg er veldig lurt om man ønsker å se effektive resultater, sier Davis til Dagen.

Hun mener bistand ofte kan være mediestyrt, og at dette ikke nødvendigvis gir mest effektiv bistand.

– Det er en tendens til at mediene avdekker for eksempel tvangsarbeid i en bestemt sektor i et land og at det da blir mye fokus på situasjonen der, som vi så med fiskeindustrien i Thailand. Da blir store ressurser satt inn og det kan skape veldig mye aktivitet der, samtidig som det er mangelfull innsats andre steder hvor behovet er like stort.

Håper trenden snur

Davis håper strategien som kommer til sommeren vil bidra til at man kan motvirke ytterligere forverring av situasjonen for sårbare menneskene som er rammet av pandemien og tvunget ut i fattigdom og uverdige arbeidsforhold.

– Pandemien legger et enormt press på arbeidet på dette feltet og det har allerede kommet rapporter om mer fattigdom og utnyttelse som følge av pandemien. Det gjør at innsatsen som allerede er planlagt enda viktigere. Forhåpentligvis vil denne strategien bidra til at vi ikke går for mange skritt tilbake på dette feltet som følge av covid-19.

Powered by Labrador CMS