Ny studie kobler økt levealder til takknemlighet

– Jeg prøver å ta fram det jeg har å takke for, sier Ingrun Skurtveit.

Dagen møter henne i israelsmisjonens bruktbutikk på Danmarksplass i Bergen. Der jobber hun som frivillig noen dager i måneden.

Det er bare to måneder siden hun mistet mannen sin, men den aktive pensjonisten velger å fokusere på at de to fikk 59 år sammen.

– Vi har hatt en fred som vi har takket for hver eneste dag. Det er jeg veldig takknemlig for, sier hun.

Lavere risiko for død

En Harvard-undersøkelse, som kom ut i sommer, fulgte eldre, kvinnelige sykepleiere i USA gjennom tre år.

Forskerne fant ut at deltakerne som skåret høyest på takknemlighet hadde ni prosent lavere risiko for død uansett årsak, enn de som skåret lavest på takknemlighet.

Da hadde forskerne tatt hensyn til blant annet bosted, deltakelse i samfunnet, religiøst engasjement, livsstil, samt mental og fysisk helse.

– Gjør noe med oss

– Egentlig er det ganske opplagt. Takknemlighet gjør noe med oss. Det gir økt fokus på det positive og gode og reduserer stress, sier Øystein Elgen.

Han er spesialist i psykiatri og har privatpraksis i Bergen sentrum der han får henvist pasienter gjennom Helse Bergen.

– Stress får puls og blodtrykk til å gå opp, øker sjansene for fysisk og psykisk sykdom og en tidligere død. Takknemlighet er smart og helt gratis, sier han og smiler.

– Vi preges av det vi velger å se etter

– Men så er det på mange måter et valg, fortsetter Elgen.

– Når vi står i en situasjon, kan vi langt på vei velge hva vi vil ha fokus på. Vi må velge og vi må øve oss i å se etter det vi kan være takknemlige for. Da får vi også større styrke til å møte de vonde dagene.

Psykiateren presiserer at fokus på takknemlighet ikke betyr at alt i livet er godt, eller at vi kan klare å vende alt det vonde til det gode.

– Men vi får styrke gjennom dette til å møte det vonde.

Han illusterer:

– Når jeg ser på kona mi, kan jeg velge å si at jeg er takknemlig for henne eller lete etter noe å være sur for. Det bestemmer hvordan vår relasjon blir og hvordan jeg får det i livet. Det handler om å være bevisst, for vi preges av det vi velger å se etter, slår han fast.

– Lever de dagene jeg har fått

Ingrun Skurtveit tror våre dager er oppskrevne.

– Jeg kan ikke si at jeg lever lenger på grunn av min takknemlighet, men jeg lever de dagene jeg har fått, og det gjør meg trygg, sier hun.

– Og jeg er takknemlig for dagene jeg har fått, skyter hun inn.

Pensjonisten tror likevel at undersøkelsen har en verdi.

– Den kan bidra til at folk tenker igjennom holdningene sine.

– Gudstro har stor betydning for helsa

Før forskerne kom frem til resultatet hadde de blant annet tatt hensyn til religiøst engasjement. Dagen spør Øystein Elgen om han kjenner til hva et religiøst engasjement har å si for økt levetid.

Psykiateren reiser seg og henter en murstein av en bok fra bokhyllen, 2024-utgaven av «Handbook of Religion and Health». Den beskriver all forskning som er gjort på forholdet mellom tro og helse, forklarer han.

– Jeg kan ikke si at jeg har lest den fra perm til perm, ler Elgen, og legger til at det er kvalitetsforskjell på de ulike studiene.

– Men skal en trekke én konklusjon fra materialet, så er det at gudstro har stor betydning for helsa vår.

Positiv kontra negativ gudstro

Han presiserer at forskning tyder på at det kan gå begge veier.

En negativ gudstro, der en tror på en straffende Gud, kan i snitt korte levealderen med flere år sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen.

Det motsatte vil være tilfelle for en positiv gudstro.

– Det er snakk om forskning som går på religiøsitet og spiritualitet og gjelder ikke bare kristentro, poengterer han og legger til:

– Ingen må bruke denne forskningen mot en troende person som blir alvorlig syk og kanskje dør tidlig, som vi nok alle kjenner til. I forskningen er det snakk om store grupper av mennesker.

Får snakke om gudsrelasjon

Når det gjelder fare for selvmord, er forskjellen stor når man ser på de som har en positiv gudstro sammenlignet med ikke-troende.

– I snitt fører en positiv gudstro til bedre helse og lengre levetid.

For Øystein Elgen betyr denne informasjonen at han gir nye pasienter mulighet til å snakke om relasjoner, ikke bare til seg selv og andre, men også til Gud.

– Det er opp til den enkelte om det er aktuelt. Hvis det ikke er det, lar vi det ligge.

– Trenger ikke være kristen for å være takknemlig

– Er det ditt inntrykk gjennom arbeidet ditt at kristne er mer takknemlige enn andre?

Han ser bort og tenker lenge.

– Det tør jeg ikke svare på, for jeg møter uansett bare enkeltmennesker, men forskningen som undersøker store grupper gir resultater som tyder på det. Samtidig er det viktig å påpeke at en ikke trenger å være kristen for å være takknemlig.

Ingrun Skurtveit er ikke sikker på at kristne er mer takknemlige enn andre.

– De burde være det, men det er nok både óg.

Hun peker på at Bibelen har mye å gi.

– Hvis det går opp for meg, så ville det føre til takknemlighet.

– Må øve som om følelsen er sann

– Kan utakknemlige mennesker bli takknemlige, spør vi Øystein Elgen.

– Ja, svarer psykiateren umiddelbart før han utdyper:

– Selv om en ikke føler seg takknemlig, må en øve som om følelsen er sann nettopp fordi hjernen er formbar.

En del personer som går i samtale hos Øystein Elgen får beskjed om å skrive tre ting de er takknemlige for i en egen kladdebok.

– Det er en hjemmelekse jeg gir til flere, sier han.

Det hender at Ingrun Skurtveit skriver ned ting som hun er takknemlig for. Dersom hun merker at mismotet vil bite seg fast, så ber hun:

– «Du må ta det fra meg slik at jeg kan beholde takknemligheten».

– Kan personer med tung psykisk uhelse være takknemlige, spør Dagen Øystein Elgen.

– Ja, alle kan lære, og vi kan påvirke våre egne liv og få hjelp til å lete etter ting å være takknemlig for. Dette vil ikke fjerne en alvorlig psykisk lidelse, men som med funksjonsnedsettelser eller plager som er fysiske, psykiske eller kroniske, så handler det om hvordan vi tar det.

– Har spurt om jeg kan bære håpet

Psykiateren viser til tidligere biskop, Odd Bondevik som skal ha sagt at da han var veldig syk, måtte hans nærmeste bære håpet for ham.

– Det er noe av det viktigste vi kan gjøre i relasjonene våre, og en sjelden gang har jeg spurt mennesker om jeg kan bære håpet deres i en tid frem til de selv er i stand til å gjøre det.

– Kul bestefar

Øystein Elgen anbefaler å praktisere takknemlighet (se forslag i egen faktaboks).

– Den listen er kjempegod. En kan for eksempel bestemme seg for å gjøre en ting eller to og henge den opp på kjøleskapet, sier Elgen, som fylte 68 år den dagen han ble intervjuet av Dagen.

– Da vi feiret min bursdag hos datteren min i helgen, satt jeg og tok i mot gode ord fra både barn og voksne. Det er en tradisjon vi har i vår familie at vi tar en slik runde. Det er hyggelig å høre at du er en kul bestefar, avslutter han.