NY VAKSINE: Norge har bestilt 500.000 doser av Novavax-vaksinen. Siden den er basert på mer konvensjonell teknologi er flere vaksineskeptikere optimistisk til den nye vaksinen.

Ny vaksine vekker optimisme blant vaksineskeptikere

Nå er en ny type vaksiner på vei. FHI-professor tror det kan gjøre at flere vil vaksinere seg.

Publisert Sist oppdatert

Før jul godkjente EUs legemiddelbyrå (EMA) vaksinen Nuvaxovid fra Novavax.

Dette er den første av flere proteinbaserte vaksiner som er på vei. Disse bruker en eldre og mer tradisjonell teknologi enn vaksinene fra Pfizer og Moderna.

På nettforum der vaksineskeptikere samles, kan man lese at flere er optimistisk til den kommende vaksinen, nettopp fordi den er basert på eldre teknologi kjent fra flere andre vaksiner.

En av dem som foretrekker en proteinbasert vaksine er pastor Per Ivar Winnæss.

– Siden det er en vaksine som bygger på en annen teknologi og den virker slik tradisjonelle vaksiner gjør, vil jeg definitivt velge den. Det klinger bedre hos meg, sier Winnæss til Dagen.

INNLAGT: Pastor Per Ivar Winnæss ble innlagt som uvaksinert med et alvorlig tilfelle av covid-19 før jul. Nå vil han ta vaksinen, på tross av fortsatt skepsis.

Tror flere kan velge å vaksinere seg

Norge har kjøpt inn 500.000 doser av Novavax-vaksinen, men fortsatt er det ikke kjent om den vil bli en del av det ordinære vaksinasjonsprogrammet.

Likevel tror FHI-professor Geir Bukholm at den kan gjøre at flere velger å vaksinere seg. Han er assisterende direktør ved FHI og leder for koronavaksinasjonsprogrammet.

FHI: Geir Bukholm i FHI tror den nye vaksinenen kan få flere til å vaksinere seg dersom den blir tatt i bruk.

– Ett av de mulige bruksområdene for den er nettopp til personer som føler seg ukomfortable med den moderne teknologien som brukes i mRNA-vaksinene, sier Bukholm til Dagen.

Ser ingen grunn til skepsis

MRNA er teknologien som benyttes i vaksinene til Pfizer og Moderna. En mRNA-vaksine består av en genkopi som inneholder en «instruksjonsmal» for hvordan kroppen selv kan produsere proteinene som den vil at immunsystemet skal reagere på.

De proteinbaserte vaksinene inneholder derimot deler av viruset som er produsert og renset, og injiseres i kroppen sammen med et hjelpestoff.

– Er det grunn til å være mer skeptisk til mRNA-vaksinene enn en proteinbasert vaksine?

– Vi tenker det motsatte, fordi mRNA nå er godt utprøvd og satt på så mange hundretalls millioner mennesker i verden at vi kjenner bivirkningsprofilene godt, sier Bukholm.

Tror skepsis beror på en misforståelse

Han tror skepsisen mot mRNA-vaksinene kan bygge på en misforståelse.

– Det som skaper skepsis hos de som er engstelige for mRNA-vaksinene er at de ikke forstår forskjellene på RNA og DNA. RNA er et kortlivet produkt som blir borte. Men det samme det har kommet inn i kroppen blir det ødelagt. Det kan ikke gå inn i cellene og gjøre noe med vårt arvemateriale, sier Bukholm.

FHI-professoren påpeker at også mRNA-teknologien er godt kjent fra før.

– Denne vaksineteknologien er ikke ny. Den har vært kjent i mange år, men er ikke blitt tatt i bruk for vaksiner mot infeksjonssykdommer hos mennesker før nå i forbindelse med covid-19, sier Bukholm.

Tok ikke vaksine – sykehusinnleggelse ble en vekker

En av dem som ser med forventning på Novavax-vaksinen er Per Ivar Winnæss. Han er pastor i Menigheten 247 i Hokksund i Viken fylke.

Winnæss ble selv innlagt med et alvorlig tilfelle av covid-19 før jul. Han lå seks dager i respirator, og beskriver det som å sveve mellom liv og død.

Møtet med helseapparatet som sto på natt og dag for å redde livet hans ble en vekker.

– Jeg ser alt de i helsevesenet har gjort for meg. Jeg har kommet i en alder hvor jeg er i en risikogruppe, og har bestemt meg for å ta den dosen når antistoffene har gått ned. Jeg ser hvilke konsekvenser det har om denne pandemien fortsetter.

Håper på Novavax

Når han nå har valgt å la seg vaksinere i fremtiden håper han at det kan skje med en proteinbasert vaksine.

Han er nemlig fortsatt skeptisk til de vaksinene som tilbys i dag.

– Jeg har vært en skeptiker, og er fortsatt skeptisk til vaksinen siden man ikke helt vet hva den gjør med oss, sier Winnæss til Dagen.

– Hva er du skeptisk til?

– Jeg har tenkt på at det kan svekke vårt naturlige immunforsvar og gjør at du kan være eksponert for andre ting senere som kan være alvorlige.

FHI-professoren avviser derimot at vaksinen kan svekke kroppens immunforsvar.

– Det finnes ingen holdepunkter for at en vaksine kan påvirke immunforsvaret på en negativ måte, sier Bukholm.

– Jeg er villig til å ta risikoen

Winnæss forteller at han kjenner til flere som uvaksinerte som har dødd av covid-19 den siste tiden. Nå vil han oppfordre andre uvaksinerte til å tenke seg om.

– Jeg oppfordrer folk til å virkelig tenke seg om, på hvilket grunnlag man velger å ikke ta vaksinen, og vurdere hele denne situasjonen vi har kommet opp i.

Pastoren vil heller ikke anbefale å vente på en eventuell ny vaksine, selv om han har forhåpninger til den.

– Jeg er villig til å ta den risikoen som en vaksine innebærer. Jeg oppfordrer folk til å tenke seg om en gang til, men har stor respekt for at folk har grunner til at de ikke vil ta den.

Ukjent når den kommer til Norge

Det er ukjent om Novavax-vaksinen vil bli en del av det ordinære vaksineprogrammet i Norge. Dette er til vurdering hos Folkehelseinstituttet, melder Nettavisen.

Bukholm vil heller ikke spekulere i når den nye vaksinen kan bli tilgjengelig.

– Vi har ikke fått noen dato, men vet det kommer til å ta flere uker. Det blir ikke denne måneden, sier Bukholm til Dagen.

Kan gi bedre beskyttelse

Legemiddelverket oppgir at Novavax-vaksinen skal gi 90 prosent beskyttelse mot alvorlig sykdom og død.

De proteinbaserte vaksinene har også en fordel med at de kan oppbevares i kjøletemperatur. Det gjør lagring og distribuering enklere.

Ulempen er at de tar lengre tid å produsere i stor skala.

Flere forskere håper at proteinbaserte vaksiner kan gi lengre beskyttelse enn mRNA-vaksinene gir, men det er for tidlig å konkludere med.

– Mye tyder på at proteinbaserte vaksiner gir svært gode nivåer av antistoffer, men man må nok vente litt før man med sikkerhet kan si at det vil utgjøre en vesentlig forskjell sammenlignet med mRNA-vaksinen, sier Karin Loré, professor i immunologi ved Karolinska Institutet til NTB.

Powered by Labrador CMS