Ny veileder for barnevern og politi

– Jeg er enig i retningslinjene slik de er skissert her. Dette er også i tråd med vår praksis, sier Bjarte Gangeskar, barnevernleder i Eid kommune i Sogn og Fjordane. Han siterer:

«Når barnevernstjenesten mottar en melding med konkret begrunnet bekymring eller selv får en konkret begrunnet mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, er hovedregelen at barnevernstjenesten skal anmelde saken til politiet... Der barnevernstjenesten unntaksvis ikke anmelder saken, skal dette gjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering som skal skriftlig begrunnes».

God kontakt

Når Dagen ringer, er det ikke mange timene siden Gangeskar satt i en diskusjon på det lokale lensmannskontoret. Saken gjaldt nettopp temaet for høringen; hva en gjør ved mistanke om vold og seksuelle overgrep?

Selv har han ikke kjent på et stort savn etter en veileder.

– Vi har god kontakt med det lokale lensmannskontoret og er drevne når det gjelder avhør på barnehus. Vi har avklart hvem som skal gjøre hva og i hvilken rekkefølge, og har korte kommandolinjer, sier Gangeskar. – Er vi i tvil, så diskuterer vi. Politiet skal etterforske og straffeforfølge, mens vi skal beskytte barn.

Barnevernlederen fremhever betydningen av å snakke sammen.

– Vi kan komme i situasjoner der vi, ved å agere for raskt, kan ødelegge for politietterforskningen, eller at vi er avhengig av politietterforskningen for faktisk å sikre barn.

– En grense

Selv har Gangeskar erfaring fra barnevernsarbeid i tre kommuner og jobb i Bufetat.

– Vi har hatt eksempler på saker der politiet har ventet så lenge på sin etterforskning at vi har vært nødt til å handle. Vi har fått bekymringsmelding, har tidsfrister og må snakke med barna og foreldrene. Det er en grense for hvor lenge vi kan sitte med en bekymringsmelding uten å agere, sier han. Gangeskar kan ikke huske å ha vært i den situasjonen de senere årene.

Sjåfør for politiet

Han forteller at det enkelte steder der han har jobbet har vært konflikt om barneavhør og hvem som skal tilrettelegge.

– Politiet ba barnevernstjenesten å være sjåfør og tilrettelegger på tur til barnehuset uten at barnevernet hadde fått en bekymringsmelding.

Gangeskar presiserer:

– Avhøret er politiets sak, og det er de som skal be om hjelp. Vi har ikke andre oppdrag enn å være til stede så barnet skal slippe å fortelle sin historie flere ganger. Deretter må vi ta en vurdering av om det barnet forteller er så drastisk at det ikke kan bli med hjem.

– Føringer som kræsjer

Barnevernleder i Midt-Agder barneverntjeneste, Mary Ann Taraldsen, ser annerledes på det.

– Dette er ikke en veileder barnevernledere i Agder er stolte av, sier hun. Taraldsen presiserer at hun ikke har lest veilederen i detalj, men sier at barnevernkontoret i Vennesla har hatt en gjennomgang.

– I veilederen står det at det skal være en hovedregel å anmelde saker som omhandler mistanke om vold. Vi er uenige, sier hun, og viser til at barnevernet først og fremst har avvergelsesplikt.

– Hvis det er snakk om oppdragervold, vil vi jobbe med familien fremfor å anmelde.

– Uklare punkter

Barnevernlederen understreker at barnevernet er underlagt barnevernloven, mens politiet forholder seg til straffeloven.

– Det er noen skjæringspunkter her som er uklare for meg, sier Taraldsen, og illustrerer:

– Når vi anmelder, så bryter vi taushetsplikten. Det kan vi gjøre hvis vi er trygge på at det er til barnets beste. Men hvis det ikke er til barnets beste, så kolliderer disse føringene. Jeg tror mange vil komme til å reagere på dette.

Til rettssak mot hemmelige barneavhør

Mangedobling av barneavhør hos politiet

Derfor blir ikke foreldre kontaktet med en gang

– Barnevernet er blitt familiekontrollører

– En ekspertise helt ute av kontroll