REGELEN: Digitale gudstjenester har blitt regelen heller enn unntaket i et år med pandemi og stadige nedstengninger. Bildet er fra Sandvikskirken i Bergen.

Nye funn viser at folk vil endre nettgudstjenestene

Seerne ønsker gjenkjennelige og kortere gudstjenester. I tillegg vil de være mer delaktige.

Publisert Sist oppdatert

Digitale gudstjenester har blitt regelen heller enn unntaket i et år med pandemi og stadige nedstengninger. Mange menigheter og forsamlinger har valgt å flytte aktiviteten fra kirkebygningen over til Facebook, Youtube eller andre nettbaserte plattformer.

Hans-Olav Hodøl, førstelektor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder (UiA) er spent på hva det vil gjøre med kirken på sikt hvis man fortsetter med digitale sendinger parallelt med fysiske gudstjenester når pandemien er over.

– Hvordan skal man forholde seg til de gruppene av mottakere som kanskje har ulike behov, ønsker og preferanser? spør han.

209 besvarelser

I fjor vår gjorde Hodøl og Egil Sæbø, høgskolelektor ved NLA Høgskolen i Kristiansand avtale med 34 tilfeldige kirkesogn innenfor Den norske kirke som tilbød et nettbasert alternativ til sine gudstjenester og hjalp til med å distribuere en lenke til et web-basert spørreskjema.

I løpet av fire uker i mai/juni kom det inn 209 besvarelser fra brukere avnettgudstjenester. Blant de som svarte, var det en overvekt av kvinner (71%).

Alderen varierte fra 18 til 88 år. Drøyt 50 prosent svarte at de hadde en sterk tilknytning til kirken, mens 29 prosent hadde en svak tilknytning.

Tidsskriftet Kirke og Kultur har en større artikkel om undersøkelsen i den første utgaven i vår.

Hovedfunnene

– Studien baserer seg på brukererfaringer fra våren 2020. Tror du svarene ville sett annerledes ut om undersøkelsen ble gjort nærmere årsskiftet?

– Nei, for hovedfunnene om gjenkjennelighet, kortere gudstjenester og ønsket om mer delaktighet står seg over tid. Det som virkelig er interessant er at kirkene har valgt ulike løsninger for hvordan de lager sendingene. Noen sender direkte og går aktivt inn for å engasjere de som ser på. Andre ønsker at det skal se så proft ut som mulig, sier Hodøl.

I undersøkelsen går det fram at hver fjerde respondent under 50 år ønsker nettbaserte gudstjenester som aktivt involverer seerne. I Frøyland og Orstad kyrkjelyd på Jæren la de stor vekt på dette i starten da Norge stengte ned. Der jobbet de aktivt med mentimeter, et verktøy som er mye brukt i undervisningssammenheng og som ligner på kahoot.

– Vår visjon da vi skulle starte med digitale gudstjenester var å få engasjert familiene. Vi ville ikke bare kopiere andre. I den forbindelse lanserte vi mentimeter og brukte det aktivt slik at vi fikk en toveiskommunikasjon, forteller sokneprest Morgan Fjelde.

For han og de andre som ledet gudstjenesten var det viktig med responsen de fikk underveis i gudstjenesten.

– Det skapte en opplevelse av at vi var et fellesskap, sier han.

Sendte direkte

Frøyland og Orstad Kyrkjelyd tok aldri opp gudstjenestene på forhånd, men sendte direkte. Det som fungerte aller best, ifølge soknepresten, er at folk har muligheter til å sende inn forbønnsemner underveis. De blir vist på skjermen så alle kan se dem.

– Det har gitt en sterk opplevelse av fellesskap, sier han.

Hodøl ved UiA synes det er interessant at gudstjenester via Zoom eller Google meet er mer foretrukket av de som har en svak tilknytning til kirken.

– I det store bildet er det relativt få som har tatt det i bruk. De fleste gjennomfører sendinger «fra oss til dere». Men hvis man tenker på kirkens ambisjon om å treffe de utenfor kirkelandskapet, så gir undersøkelsen noen indikasjoner på hva som er verdt å gjøre, sier han.

INTERAKSJON: I Frøyland og Orstad kyrkjelyd på Jæren la de stor vekt på interaksjon mellom de som så på og de som ledet gudstjenesten i starten. Inger Lende Sandve er musikalsk leder/trosopplærer.

Gjenkjennelighet

Seere av nettbaserte gudstjenester ønsker gjenkjennelighet, men de er også opptatt av at gudstjenestene som sendes er tilpasset det faktum at situasjonen til den som ser på er veldig forskjellig fra det å oppholde seg fysisk i et kirkerom under en gudstjeneste.

Nær to av tre er enige i utsagnet: «Når jeg ser på gudstjeneste på TV eller nett, savner jeg å få delta i nattverden.» 32 prosent i aldersgruppen 18 til 50 år er helt enig. Til sammenligning er 26 prosent av de over 50 år helt enig.

Hodøl synes det er en interessant observasjon.

– Man kunne trodd at de eldre, som i andre deler av undersøkelsen viser at de er mer opptatt av tradisjoner, ville vært i flertall. Nattverd er en interessant sak, og spørsmålene peker i litt ulike retninger. Tallene viser at de savner å delta i nattverden, men få er opptatt av at man som seer skal kunne delta. En god del kirker som har nattverd ber jo folk om å finne fram elementer hjemme slik at de kan delta, men ut fra undersøkelsen kan det virke som få er interessert i det. Nattverden ønsker de å innta i kirken.

Gjenkjennelige funn

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, opplever at funnene i undersøkelsen er svært gjenkjennelige.

– Det vi normalt får i en vanlig gudstjeneste, ønsker vi også å få når vi møtes digitalt. Mange prester og pastorer har måttet øve seg på hvordan de kommuniserer til en menighet som normalt ville vært fysisk til stede.

Selv har han sett mange digitale gudstjenester med prester og pastorer han kjenner godt, og han registrerer at de får en annen måte å lede og preke på når det ikke er folk til stede.

– I starten opplevde jeg at det var større avstand i formidlingen, men nå har det gått så lang tid at folk har fått øvd seg.

Hermansen håper mange vil fortsette med digitale gudstjenester også etter pandemien, fordi det gir større muligheter til å nå flere.

– Men da blir det trolig mindre fokus på kameraproduksjonen og mer fokus på de som er til stede. Det er det jeg har hørt fra menighetsledere jeg har vært i kontakt med, sier han.

Powered by Labrador CMS