PROVOSERT: Helge Kristoffersen i Høyland kirke er skuffet over at trosfeller ikke er mer opptatt av å utnytte eksisterende kirker.

Nye kirkebygg i Sandnes splitter kirkegjengere – dropp de grandiose planene

Tidligere menighetsrådsmedlem Helge Kristoffersen kjemper side om side med Human-Etisk Forbund. Målet er å stanse kirkebygging i hjembyen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg har det godt her, men skulle gjerne fylt kirken med liv igjen.

Det knirker i den tunge jernporten idet Helge Kristoffersen går inn på plassen foran Høyland kirke i Sandnes.

HØYLAND KIRKE: En av mange Linstow-kirker som ble masseproduserte i sin tid, men som i den senere tid er blitt viktige tradisjonsbærere for mange.

Her har han vært aktiv i siden han begynte i Ten Sing som 15-åring, forrige periode som menighetsrådsleder.

Nå er han i ferd med å miste motivasjonen.

– Bygger nytt i stedet for å vedlikeholde

Kristoffersen lar en hånd gli over benkeradene i kirken.

– I pausen på Ten Sing-øvelsene pleide vi å hoppe på ryggstøene her, mimrer 49-åringen.

MINNENE LEVER VIDERE: Helge Kristoffersen mimrer tilbake til en tid da kirkebenkene på Høyland var fulle av mennesker i alle aldre.

– Vi var godt over hundre ungdommer.

Men tiden da unge løp mellom benkeradene i Høyland kirke er trolig over for godt.

Nå brukes det ærverdige bygget kun til seremonier.

I påvente av en ny arbeidskirke foretrekker menigheten å feire gudstjeneste i brakker fremfor i den eksisterende kirken. Det samme er tilfelle på andre siden av byen, der det snart blir ny kirke på Hove/Sørbø.

Men samtidig som to nye kirker er på trappene i Sandnes prosti, står gamle kirkebygninger halvtomme og forfaller.

Det uroer tidligere menighetsrådsmedlem Helge Kristoffersen.

Vil heller ha flerbrukshall

Prislappen på nye Sørbø kirke kommer på inntil 140 millioner kroner.

Sandnes kommune finansierer 50 millioner av disse.

Den nye kirken er planlagt ferdig i 2025/2026.

31. august begynte innbyggere å mobilisere mot kirkebyggingen med underskriftskampanje.

– Dropp ny kirke på Sørbø. Bygg kommunal flerbrukshall i stedet som er åpen for alle uansett livssyn, er budskapet deres.

Human-Etisk Forbund hengte seg på og ba alle sine medlemmer om å signere.

Aksjonistene trengte 300 underskrifter for å få saken opp til ny behandling i kommunestyret. De fikk inn 441. En av dem er tidligere menighetsrådsmedlem, Helge Kristoffersen.

– Kirke der folk er

– Legg bort de grandiose planene, skriver han i en kronikk til Dagen.

I tilfeller med kirker som hans egen, mener han at Den norske kirke vil være bedre tjent med å utvikle kirkebyggene som allerede finnes.

– Et nytt tilbygg vil ivareta behovet for søndagsskole, kirkekaffe og handikaptoaletter til en tiendedelen av prisen for en ny kirke, påpeker han.

Arrangementene som ikke kan gjennomføres i disse, foreslår han å legge til kommunale flerbrukshaller.

– Det vil gjøre samarbeidet med andre lag og organisasjoner lettere.

Han mener tiden er moden for at kirken etablerer mer av virksomheten sin utenfor selve kirkebyggene.

– Kirken er kalt til å gå ut. Og flerbrukshus i hele Norge land trenger godt kirkelig arbeid.

Bekymret for misjonen

Når menighetskjernen holder gudstjeneste i egen kirke og de som bare oppsøker kirken på merkedager foretrekker gamle kirkebygninger forsvinner en viktig kontaktflate, frykter han.

GLAD I KIRKEBYGGET: Helge Kristoffersen kjenner Høyland kirke og interiøret der som sin egen bukselomme.

– Mange som ikke går i kirken til vanlig vil at barnet skal døpes i samme kirke som faren og bestefaren. De nye, moderne kirkene har de ingen tilknytning til. Vi risikerer at de i stedet dropper dåp, hvis eneste alternativ er et nytt kirkebygg, sier Kristoffersen.

– Muligheten for misjon forsvinner og menighetskjernen mister kontakten med mer passive medlemmer.

Kirkeverge Andreas Eidsaa Jr i Sandnes er uenig.

Møter motstand i fellesrådet

– Ålgård, Bogafjell, Frøyland/Orstad og Riska er nye kirker som er blitt samlingspunkter i sine lokalmiljøer. Her finner du et mangfold av barn med ulik bakgrunn, sier Eidsaa jr.

KIRKERGE: Andreas Eidsaa jr. i Sandnes kirkelige fellesråd.

Det er heller ikke bare bare å sette på et tilbygg i tilknytning til eksisterende kirkebygninger, ifølge kirkevergen.

– Riksantikvarens krav til utforming har vist seg veldig vanskelig å kombinere med behovet for universell utforming, påpeker han.

– Hvorfor bygge nye kirker når Sandnes sliter med å vedlikeholde kirkebyggene som allerede er i byen?

– Fordi vi bygger fellesskap, sier Eidsaa jr.

Samler hundrevis

I tillegg til å være kirkeverge leder han det største tweensarbeidet innenfor Den norske kirke – i en ny arbeidskirke på Ålgård.

Annenhver uke samler han mellom 200 og 300 barn i alderen femte til sjuende klasse.

– Vår erfaring på Jæren er at mange av de moderne arbeidskirkene blomstrer. Jeg føler virkelig jeg har tallene på min side her.

Til Kristoffersen og Human-Etisk Forbund som mener kirken bør nøye seg med kommunale flerbrukshaller han bare en ting å si:

– Hadde de bygget opp barne- og ungdomsarbeid selv, hadde kanskje de også erfart verdien av et funksjonelt og moderne bygg de selv eier.

Sprengt kirkekapasitet

To av kriteriene kirkerådet har satt for å bygge ny kirke er at det ikke er nok plass i nåværende kirke eller når det dannes et nytt sogn der det fra før ikke er kirke.

Kirkeverge Andreas Eidsaa jr. melder om sprengt kapasitet i Ganddal sogn. Her er det allerede tre menigheter. Den ene, Gand, har gudstjenester på en skole. Det er denne som nå får ny kirke.

I den sammenheng er planen å skille Gand ut i et eget sogn, så snart finansieringen til den nye kirken er på plass. Dermed oppfyller kirken også kravet om at det må dannes et nytt sogn uten kirke fra før, for å kunne bygge en ny.

Hvis alt går etter planen kan Sandnes prosti få sin femtende kirke om tre til fire år – Sørbø kirke. Den sekstende – Austrått kirke – er under planlegging.

Vil ikke glemme historien

I Høyland kirke går Kristoffersen opp mot døpefonten fra 1200-tallet og lar blikket gli over de tomme benkeradene. Han peker på det gråmalte tregulvet.

– Under disse plankene skjuler det seg rosemaling fra 1200-tallet. De ble brukt i den gamle stavkirken. Denne arven betyr noe. Det er røttene våre, sier han med ettertrykk.

MINNER FRA EN SVUNNEN TID: Denne tavla fra 1600-tallet hang i den opprinnelige stavkirken som ble oppført på Høyland på 1200-tallet.

Selv om han ikke har fått mye støtte blant aktive kirkegjengere opplever han å snakke for de mer passive medlemmene.

– Alle jeg snakker med utenfor den aktive kjernen vil helst ha liv i de gamle kirkene. Noen sier at de moderne kirkene ikke oppleves helt «ekte».

RUSTIKT OG MANUELT: Klokkere har gjennom mange generasjoner brukt kulen som tauet går gjennom til å ringe inn til gudstjeneste på Høyland i Sandnes.

– Hva er drømmen din for Høyland kirke i fremtiden?

– Kirken skal være et møtested for unge og gamle fra hele det norske mangfoldet. Trassige tenåringer skal kunne finne ro i et gammelt gudshus. Eldre kan se at kirken de ble konfirmerte i fremdeles formidler mysteriet om frelsen til nye generasjoner, sier Kristoffersen.

49-åringen er ikke i tvil om hva som kreves for å realisere kirkedrømmen:

– Slutt å reise nye kirkespir – start å være kirke.

Powered by Labrador CMS