Nye regler for tilskudd: Frykter at 20 år gammel møteplass blir lagt ned

Av landets 480 frivilligsentraler er det noen få som eies og drives av menigheter i Den norske kirke. En ny forskrift fører til at disse sentralene kan miste dyrebare tilskudd fra staten.

– Statstilskuddet er den største inntektskilden. Mister vi dette, kan hele tilbudet settes i spill. Det er det vi frykter, sier Jon Håkon Øen.

Han er leder i Bjørnafjorden kirkelige fellesråd. Et av deres sokn, Fusa, har i 20 år drevet en frivilligsentral.

Faller utenfor

Framtiden for arbeidet er usikker etter at ny forskrift om statlige tilskudd til frivilligsentraler trådte i kraft 1. juli. Etter denne endringen har menigheter i Den norske kirke ikke lenger rett på tilskudd til å drive frivilligsentral.

Årsaken er at Den norske kirkes enheter ikke har rett til å registrere seg i Frivillighetsregisteret.

Og for å få tilskudd, må man etter den nye forskriften være innlemmet i dette registeret.

– Fikk hakeslepp

– Vi fikk hakeslepp da vi oppdaget den nye forskriften for en uke siden. Jeg synes det er firkantet at Den norske kirke ikke kan komme inn under de ny retningslinjene, sier Victoria Tverrli Dale.

Hun er daglig leder i Fusa frivilligsentral.

Nordkapp frivilligsentral er hundre prosent eid av Nordkapp menighet. De fikk for en uke siden et brev fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Her heter det i klartekst at de ikke er tilskuddsberettiget etter den nye forskriften.

– Holder de fast på dette, må vi legge ned, sier daglig leder Liv Strind.

Frivilligsentralen med base i Honningsvåg ble etablert for halvannet år siden og tilbyr så langt matutdeling, kontakt med flyktninger og med rus- og psykiatrifeltet.

De har arrangert tilstelninger og er i startgropen for oppstart av besøkstjeneste. I tillegg bruker flere lag og foreninger sentralen til sine aktiviteter.

Strind forteller til Dagen at hun ble svært overrasket da hun oppdaget kravene i den nye forskriften.

– I høringsrunden meldte vi våre innvendinger mot denne delen av forslaget, og etter kontakt med departementet ble jeg beroliget. Hun jeg snakket med, sa at det ikke var intensjonen at noen skulle miste statsstøtten, forteller Strind.

I tilfellet Fusa har de fått midlertidig dispensasjon slik at de får statstilskudd også neste år.

I Nordkapp sier daglig leder Liv Strind at de vil forsøke å benytte seg av samme muligheten.

En forutsetning for dispensasjon er at det er satt i gang en prosess for å oppfylle kriteriene i den nye forskriften.

– Vårt hovedfokus er at tilbudet ikke rammes. Så får vi se om vi kan organisere arbeidet på en annen måte, eventuelt at kommunen overtar slik de har gjort i kommunesenteret Os. Frivilligsentralen driver et enormt viktig arbeid og betyr svært mye for veldig mange, sier Øen.

Organiserer mange tilbud

Fusa frivilligsentral ble opprettet i 2003 på oppfordring fra daværende Fusa kommune. På dette tidspunktet hadde soknet nettopp fått avslag på søknad til bispedømmet om midler til diakonstilling.

– Å starte frivilligsentral ble et godt alternativ, forteller lederen i fellesrådet.

I dag driver sentralen besøkstjeneste, strikketreff, onsdagsturer, åpen hall for ungdom, torsdagskafé og ferieklubb for barn. De har ansvar for TV-aksjonen, arrangerer frivilligfest, har tilbud om datahjelp for eldre og samarbeider med Senioruniversitetet.

Tett sammenvevd

Sammen med menigheten har de startet bruktbutikk, som også er en viktig sosial møteplass. Sokn og bruktbutikk har et felles diakonalt tilbud for brannskadde barn i Etiopia, som det er samlet inn millioner av kroner til de siste årene.

– Det vil være et veldig stort tap om dette tilbudet skulle forsvinne. Menighet og frivilligsentral er så tett sammenvevd at det vil kreve en stor omstilling å organisere det på nytt, sier Øen.

Mest fra staten

Av et budsjett på 750.000 kroner, utgjør statstilskuddet 450.000 eller 60 prosent. Det kommunale tilskuddet er 300.000. Bjørnafjorden kirkelige fellesråd stiller opp med IT-hjelp, arbeidsgiveransvar for daglig leder og lokaler.

– Lønn til daglig leder er den største utgiftsposten. Uten statstilskudd står vi på sikt overfor store utfordringer, sier Øen.

– Gikk under radaren

Forslag til ny forskrift ble sendt på høring av regjeringen Solberg i august i fjor.

– Jeg leser i høringsuttalelsene at de fleste var opptatt av forskjellige modeller for finansiering. Spørsmålet om eierskap gikk under radaren, sier fellesrådslederen.

Øen, som selv har bakgrunn fra KrF, tror ikke det ligger ideologiske føringer bak den nye forskriften.

– I det lengste tror jeg at man rett og slett ikke har tatt høyde for hvilke konsekvenser det kunne få for noen av landets frivillighetssentraler. Jeg har problemer med å tro at man kan legge noe politisk i dette, sier han.

Levning fra fortiden

Avdelingsdirektør Therese Koppang i Kultur- og likestillingsdepartementet sier til Dagen at den nye forskriften har som mål å styrke frivilligsentralen som selvstendig enhet.

Kravene til eierskap utelukker også at kommersielle aktører kan eie slike sentraler.

– At Den norske kirke ikke kan registrere seg i Frivillighetsregisteret, er en levning fra tiden da Den norske kirke var en offentlig institusjon. I dette tilfellet faller de mellom to stoler, forklarer avdelingsdirektøren.

Ønsker dialog

Koppang ønsker å berolige de berørte frivilligsentralene med at de har en mulighet til å beholde statsstøtten for 2023.

– Vi får gå i dialog og prøve å finne ut hvordan de skal organisere seg slik at de på sikt kan falle innenfor regelverket, sier Koppang.

Men love dem støtte for neste år, kan hun ikke:

– I og med at det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som er forvalter av ordningen og siden det er kommunen som søker på vegne av sine frivilligsentraler, så kan ikke departementet love noen støtte, presiserer hun.

Høring uten innvendinger

Daglige ledere Dagen har snakket med, ble overrasket da de nylig oppdaget de nye kravene til eierskap.

– Ble dere i departementet også overrasket over at det er noen eiere som faller utenfor det nye regelverket?

– Nei, saken har vært ute på høring blant aktørene i denne virksomheten, og det er ingenting i deres høringsuttalelser som tar opp denne problemstillingen, svarer Koppang.