Nye regler vil ramme folkehøyskoler hardt: – Særs lite fornuftig

Fredag ble det klart at regjeringen fjerner tilleggspoengene ungdommer har fått av å gå et år på folkehøyskole.

Forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) vil få norske ungdommer raskere inn på studier, og videre ut i jobb. Derfor har regjeringen endret på opptakssystemet for høyere utdanning.

Samme dag ble det også klart at regjeringen vil øke antallet vernepliktige til forsvaret med 50 prosent frem til 2036.

Sammen kan det bety færre søkere og studenter til folkehøyskolene, spår rektorer.

Vil føre til «kamp om benet»

– Jeg tenker ikke så mye om dette. Verken det ene eller det andre. Det er en degradering av skolelaget, sier Harald Wiig Andersen.

Han er rektor ved den kristne folkehøyskolen Nordhordland Folkehøgskole på Frekhaug i Vestland.

Andersen er beekymret for hva endringene kan betyr for rekrutteringen til folkehøyskolene. Særlig at flere nå skal inn i forsvaret tror han vil gå direkte ut over folkehøyskolene – og aller hardest vil det rammet de minste skolene.

– Jeg tenker at det vil bli mer kamp om benet mellom folkehøyskolene.

Haster ikke med utdannelsen

– Deler du bekymringen til høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) om at ungdom kommer for sent i gang med studiene?

– Nei. Det gjør jeg ikke. De må nok belage seg på å jobbe til de er 75 år. Det er mange år i jobb. Det er nå de har sjansen til å gjøre noe de drømmet om.

– Det at man har eksamensfri skole etter 13 års skolegang, er viktig for mange, sier Andersen.

Rektor blir trist

Martha Bjelland Bø er fungerende rektor på Sagavoll folkehøyskole.

Også hun tror regjeringens nye tiltak kan komme til å ramme rekruteringen til skoleslaget.

– Bekymringen er der, sier Bø.

– Vi synes selvfølgelig dette er veldig trist. Vi opplever at et år på folkehøyskole har stor verdi, og man skulle åpnet for at enda flere fikk det valget.

Særlig i vår tid tror hun det sosiale og fysiske fellesskapet folkehøyskolene gir, er vært viktig for mange. Også muligheten til å roe ned og fokusere på og reflektere over eget liv, mener hun er viktig.

Blir tryggere studenter

Rektoren viser til en undersøkelse fra Danmark. Den viser at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre.

– Jeg tror mange ungdommer har godt av et år eller to der de gjør andre ting, sier Bø, som anbefaler alle å gå på folkehøyskole.

Nå håper hun at det ropes høyt fra alle som har gått på folkehøyskole om hvor viktig et slikt år er for dannelsen og livet.

Helt feil, mener KrF

Skolepolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, mener det er helt feil av regjeringen å fjerne ekstrapoeng for folkehøyskolene.

– Vi har mer behov for folkehøyskolen enn noen gang. Folkehøyskolene bidrar til at unge finner motivasjon, interesse og retning, og de får venner for livet, skriver Ropstad i en pressemelding til Dagen.

– Jeg synes det er positivt at det ryddes i ekstrapoengene, men mener heller alderspoeng enn folkehøyskolepoeng burde vært fjernet. Alderspoeng premierer det å vente med å ta en utdannelse. Vi burde tvert imot heller jobbe for at folk kommer fortere inn i et utdanningsløp.

Raskere i utdanning

Bakgrunnen for at regjeringen ønsker å fjerne tilleggspoengene fra folkehøyskolen er at de ønsker å få folk raskere i gang med studier.

– Det er særs lite samfunnsøkonomisk fornuftig å ha insentiv for å forsinke studiestart, seier Oddmund Hoel i en pressemelding.

– Folkehøgskole har positive sider, men det er vanskelig å grunngi hvorfor akkurat denne utdannelsen skal gi ekstra poeng, sa høyere utdanningsministeren, melder Vårt Land.