- Nyreligiøst stoff øker kraftig i ukebladene

- Jeg anser ukebladene, og i særdeleshet familieukebladene som et viktig åndelig barometer for hva som rører seg i samfunnet. Forandringene i ukebladreligiøsiteten de siste ti år er meget dramatisk. I denne perioden ser vi for det første en markert økning av den totale religiøsiteten, fra 136 til mer enn 200 innslag.

Denne økningen kommer absolutt ikke kristendommen til del. Kristne innslag har nærmest en halvering fra 76 til 40, mens vi ser en tredobling av alternative innslag, fra 57 til 174, sier Arild Romarheim, som er førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet.

- Kjenner oss ikke igjen

Det er i en kronikk i Korsets Seier at en av landets fremste forskere på nyreligiøsitet presenterer sine funn om forandringene i flere av landets største ukeblad på dette området. Romarheim har særlig de store familiebladene Hjemmet, Norsk Ukeblad og Allers i tankene når han forteller om disse endringene.

DagenMagazinet har snakket med redaktørene Lise Hansen og Elisabeth Lund-Andersen i henholdsvis Hjemmet og Allers om hvordan de ser på Romarheim sine påstander. Begge tilbakeviser at det skal ha skjedd en dramatisk endring, og sier at de ikke kjenner seg igjen i forskerens beskrivelser.

- Dette er et stoffområde som vi har lagt bak oss for mange år siden, og i så måte tror jeg vi må helt tilbake på 1980-tallet. Da var vi nok mer opptatt av alternativ religiøsitet i spaltene våre, men i dag har ikke nyreligiøsitet plass som et seriøst stoffområde hos oss.

- Når vi likevel velger å skrive om dette temaet, kan det eksempelvis være om Märta Louvise sin engleskole. Men da blir det mer fordi hun er kongelig og kjendis. Riktignok hadde vi for noen år siden er serie i spaltene som vi kalte «Åndenes makt», med et lite skråblikk på overnaturlige fenomener. Vi fikk reaksjoner fra lesere som ikke likte dette. Samtidig fikk vi også brev fra mennesker som syntes dette var spennende. Etter to runder besluttet vi å legge ned serien. Hjemmet er et blad som er sterkt fundert i god kristen tradisjon. Vi driver ikke og tøyser med nisser som gjemmer seg i skapet eller shopper på en åndelig bølge, understreker Hansen.

Heller ikke Lund-Andersen i Allers mener det er dekning for å si at nyreligiøsitet har fått en større plass i bladet hun er redaktør for.

- Religiøse strømninger er det mye av i samfunnet, men vi har ikke spesielt prioritert dette stoffområdet. Det er saker vi omtaler når vi finner det naturlig, men vi har ingen opplevelse av noen dramatisk endring, sier Allers-redaktøren.

- Går i bølger

Romarheim konstaterer overfor DagenMagazinet at de to redaktørene er uenig i hans påstander, og at det fra deres side kan dreie seg om ulike oppfatninger om hva som defineres som nyreligiøst stoff. Men det kan også handle om at ukebladene ikke liker å ha hengende en merkeplapp på seg i forhold til dette temaet.

- Ingen vil i utgangspunktet bli koblet til ny nyreligiøsitet. Hvis ukebladene gikk ut og sa at dette var en gjenganger i spaltene, ville ingen redaktører like å få en slik merkelapp hengende på seg. Det vil oppfattes som negativt, mener Romarheim.

Han peker på at nyreligiøsitet som tema i ukebladene går i bølger, og at det kanskje vil være riktig å si at det i siste ti-års perioden nådde en topp i 2006-2007.

Romarheim holder forøvrig kommende lørdag formiddag en åpen forelesning om nyåndelighet i forbindelse med Menighetsfakultetets 100-års markering.

@Kreditering:DM