Nytt konservativt kirkeledernettverk

Etter kirkevalget høsten 2015 ble Levende folkekirke lagt ned. Etter det Dagen erfarer, finnes det ingen planer om å gjenopplive organisasjonen fram mot kirkevalget i 2019. Det skal heller ikke være planer om andre konservative partier som svar på at Åpen folkekirke ruster opp.

Nytt nettverk

Men et helt nytt konservativt nettverk er altså i emning.

Det bygger på de 280 ordinerte prestene som skrev under en erklæring til Kirkemøtet og Bispemøtet våren 2016 og advarte mot å åpne for vielser av samkjønnede par. I oktober i fjor møttes 104 av dem i Normisjons storstue i Oslo, Storsalen.

– Det blir for prester og andre med lederansvar i lutherske frikirker og organisasjoner, sier han.

Kjøde tenker at én mulig modell er at nettverket blir en sjette enhet i Evangelisk Luthersk Nettverk som består av Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet, Normisjon, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn.

Det er dannet en interimsgruppe for nettverket.

– Det skal være et sted å hente støtte og styrke. 17. oktober ble det også snakket om muligheten for supplerende tilsynsordninger, i tillegg til de eksisterende, sier Kjøde som var med å drive Levende folkekirke og også var sentral da det ble innkalt til samling i oktober.

Han vil ikke ha noen mening om hvorvidt Levende folkekirke kan gjenoppstå, men vil ikke selv ha noen rolle i en slik sammenheng igjen.

Ikke partikamp

– Men bør Åpen folkekirke få en organisert motpol?

– Levende folkekirke har bestemt seg for ikke å være et fasttømret kirkeparti. Det henger litt sammen med hva man tenker om å være kirke og kirkemøte. Vi mener Den norske kirke ikke skal være arena for partikamp, men at man skal velges til lederroller ut fra at man skal samle. Da Levende folkekirke ble dannet, tenkte vi ikke at vi skulle få en svensk utvikling med etablerte kirkepartigrupperinger. Vi tenker på samme måte nå. Det Åpen folkekirke nå gjør, bekrefter måten de har tenkt om kirke på, altså som en arena for politisk spill. Men det er ikke noe som kan bære det åndelige arbeidet og bygge kirken, mener Kjøde.

Åndelig kamp

– Hva er det naturlige strategiske motsvaret fra konservativ side?

– Jeg tror det kirkepolitiske flertallet har satt seg. Det er kommet for å bli. Noen vil si at det er satt et punktum, andre at flertallet vil være der en god tid framover. Jeg tror at det vanskelig kan snus fordi folkekirkens premisser er så politiske. Den store kampen i og for kirken er åndelig, og det handler om å ha frimodighet på vegne av evangeliet, at Ordet lever lokalt i kirken og blant kirkens ansatte på en måte som gir en mot til å stå opp mot den kirkepolitiske makten. Da tror jeg vi trenger en samling som ikke er så opptatt av det kirkepolitiske, men av å bygge sterke bånd og fellesskap der vi støtter hverandre. Det er dette vi har jobbet med siden oktober, sier Kjøde som snakker om det læremessige alvoret i vielsesvedtaket. Han registrerer «en sterk uro» på grunnplanet blant kirkeansatte.

– Katastrofe

Egil Morland var sentral i Levende folkekirke, tidligere kirkemøtedelegat og er nå vara til Den norske kirkes øverste organ. Han mener Åpen Folkekirkes (ÅF) strategi og planer kan gi dem suksess.

– Men det vil være en katastrofe for Den norske kirke. ÅF prøver å framstå som demokratiske, men det som skjer, er at de kynisk utnytter spriket vi etter kirkeforliket i Stortinget har fått mellom kirketenkning og valgordning. Kritikken mot bispeutnevningen i Stavanger viser til det «mandatet» velgerne ga. Men dette kan ikke realiseres uten at hele systemet ved valg av biskop blir latterliggjort. Hva er da poenget med å engasjere seg i slike prosesser? spør Morland.

Les også:

– Feil forankring

Han mener at etter en luthersk kirkeforståelse er styringsretten forankret i gudstjenesteforsamlingen.

– Dét var bakgrunnen for den gamle ordningen om at valg skulle skje i gudshuset, i tilknyting til gudstjenesten. Nå er dette borte. Velgere kan mobiliseres til å gi mandat for nær sagt hva som helst som finner gjenklang i folket, uten fundament i kirkens lære, sier Morland som er enig i det Magne Lerø sa til Dagen i går om biskopenes rolle.

– Bispemøtet er parkert. Men de har seg selv å takke. Det er enkeltbiskoper som selv har stått fram som de største aktivistene i teologiske spørsmål, og som dermed har gitt legitimitet til Åpen folkekirkes framvekst. På mine kanter ser jeg ingen tegn til at denne «massen» som står bak ÅF, fyller kirkebenkene. Tvert om. Vi får håpe at kombinasjonen av økonomisk og åndelig fattigdom fører kirken inn i en krise som kan gi grobunn for nytt liv, sier Morland.

På leit

Han melder at mange nå leter etter veien videre.

– Mange blir nok værende i kirken. De får lide under at den såkalte demokratiseringa ytterligere tar bort makt og myndighet fra den lokale forsamlingen. For eksempel vil ikke Kirkemøtet ha mot til å overlate til soknemøtene om ny liturgi skal innføres. For her trumfer samlivsspørsmålet ønsket om at kirka organisatorisk skal holde sammen, mener Morland.

Han ser at mange tyr til lokale løsninger med løsere tilknytning til den sentralkirkelige ledelse.

– Noen på vår side har alt startet husmenigheter og mindre, uformelle samlinger. Andre går til organisasjonenes søndagsmøter. Det blir viktig hvordan disse utvikler seg videre. Nødvendige liturgiske ledd må integreres i forsamlingens tilbedelse og ikke framstå som «programinnslag». Og jeg har et visst håp om at vi kan utvikle flere valgmenigheter som kan favne videre enn enkeltsogn, basert på det som har vært og fortsatt er den evangelisk-lutherske kirkes tro og lære, sier han.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.