VENNER: Nicole Nygren (21) begynte på bibelskolen for å være sammen med venner. Hun hadde aldri trodd at hun skulle få et nytt liv. På bildet er hun sammen med Saimy Tornes (21) fra Norge.

Nytt liv etter fem år med depresjon

Redsel og mørke preget Nicole Nygren (21) sitt liv før hun begynte på bibelskolen i fjor høst. Slik er det ikke lenger.

Publisert Sist oppdatert

For rundt fem år siden gikk hun inn i en alvorlig depresjon. Psykologer og leger prøvde å hjelpe henne, uten at hun opplevde at hun ble noe bedre.

Da hun begynte på bibelskolen i fjor høst, var det mest for å være med venner. I tillegg til depresjonen slet hun med panikkanfall. Når angsten var sterkest, kunne hun knapt dusje alene.

– Jeg greide nesten ikke å gjøre noen ting. Mine foreldre måtte passe på meg som et lite barn, forteller hun.

Jeg treffer henne på bibelskolen. Undervisningen er ferdig for dagen, men Nicole har valgt å bli igjen et par timer.

15. februar opplevde hun, i likhet med mange andre, et sterkt nærvær av Den hellige ånd.

– Jeg hadde litt tungetale fra før, men den dagen var det som jeg fikk et helt nytt språk. Det var som jeg kom inn i en ny dimensjon. I løpet av året har jeg gått fra å være en som gikk i kirken på søndager til å leve i en kjærlighetsrelasjon med Gud. Det har beriket livet mitt på en måte som er vanskelig å beskrive. Gud har gjort store mirakler og gjør det fortsatt, forteller hun.

Før undervisningen om Den hellige ånd i februar, hadde bibellærer Rune Borgsø fått et bilde der han ba for Nicole.

– Det bekreftet en drøm jeg selv hadde hatt. I drømmen var jeg fri og danset og lo. Jeg tenkte ikke så mye på den i etterkant, helt til Rune fortalte det han så. Det opplevdes som om Gud sa til meg at jeg kunne bli helt fri. Det berørte meg sterkt. Læreren ante ikke hva jeg hadde gått gjennom, men Gud ser hver enkelt av oss. Han bryr seg.

Som en frukt av den åndelige veksten dette året, erfarer Nicole to ting: Hun har fått en sterk nød for andre og kjenner en trang til å gå ut og vitne om Gud. Foreldrene på sin side undrer seg over det som har skjedd.

– De måtte jo ta hånd om meg som om jeg var et barn. Å se den gleden de viser gjør meg utrolig takknemlig, sier hun.

Powered by Labrador CMS