Nytt vedtak i Kirkemøtet: Kan menigheten nå synge stående uten å spørre biskopen om lov?

Den norske kirkes øverste valgte organ vedtok søndag at menighetene kan få anledning til å trikse og mikse mer med liturgien. Noen steder kan dette bety at gudstjenestene får et preg som kan minne om det man finner i frikirkene.

Men kan menigheten dermed reise og sette seg når de vil?

Søke om lov

I april skrev Dagen flere saker om stående salmesang. Det begynte med at landets mest kjente salmekomponist, Trond Kverno, spissformulerte seg slik:

– Å synge sittende er som å pumpe luft i et punktert dekk.

Norges mest kjente salmekomponist ber menigheten reise seg: – Å synge sittende er som å pumpe luft i et punktert dekk

Da Dagen henvendte seg til Kirkerådet for å høre om menigheten kan reise og sette seg når de vil under en gudstjenesten, var svaret et kontant nei fra avdelingsdirektør Jan Christian Kielland:

Skal mer stående salmesang gjøres til en fast ordning, må man søke biskopen om lov.

Større spillerom

Frihet og fasthet i liturgien har vært et hett tema i Den norske kirke de siste tolv årene. Frislipp og innstramminger har avløst hverandre, og for noen dager siden var saken på nytt oppe i Kirkemøtet.

Biskopen ville rydde opp i liturgiske krumspring. Nå har hun ombestemt seg

I det siste vedtaket åpnes det for at den enkelte biskop får et større spillerom til å si ja når menigheter ber om å holde gudstjenester litt utenfor den vanlige malen.

Hovedregelen er at man står under inngangs- og utgangssalmene og under nattverdliturgien.

– Endrer lite

Men betyr det siste vedtaket at menigheter kan reise seg når de vil under salmesangen?

Spørsmålet går igjen til avdelingsdirektør Kielland, som svarer slik - skriftlig:

– Vedtaket endrer lite når det gjelder hovedgudstjenesten, siden biskopen allerede i alminnelige bestemmelser har hatt anledning til å godkjenne avvik fra denne.

Mer stående salmesang? Da må menigheten søke biskopen om lov

Kielland legger til at Kirkemøtet også vedtok denne uken at Den norske kirke skal «fjerne ikke-fysiske barrierer i kirkens tilbud for å sikre alle deltakelse og fellesskap».

– Det er viktig å reflektere over hva det gjør med et fellesskap dersom man skal reise seg oftere og ikke alle har mulighet for å reise seg, mener Kielland.

Eksperter med ulike syn

De lærde strides også om sittende eller stående salmesang. Kverno viser til ordtaket om at «det skal en god ræv til å gå på gudstjenester i Den norske kirke» og framholder at sangen blir mye bedre når man står.

Kirkemusikkprofessor Stig Wernø Holter har et mer nyansert syn:

– Det finnes salmer som er for lange til at det kjennes naturlig å stå hele tiden. Bønnesalmer og reflekterende tekster innbyr i mindre grad til å stå opp, mener han.