Nytt vedtak i Kirkemøtet: Kan menigheten nå synge stående uten å spørre biskopen om lov?
Større frihet, men ikke fritt fram for avvik fra normalen.
Den norske kirkes øverste valgte organ vedtok søndag at menighetene kan få anledning til å trikse og mikse mer med liturgien. Noen steder kan dette bety at gudstjenestene får et preg som kan minne om det man finner i frikirkene.
Men kan menigheten dermed reise og sette seg når de vil?
Søke om lov
I april skrev Dagen flere saker om stående salmesang. Det begynte med at landets mest kjente salmekomponist, Trond Kverno, spissformulerte seg slik:
– Å synge sittende er som å pumpe luft i et punktert dekk.
Da Dagen henvendte seg til Kirkerådet for å høre om menigheten kan reise og sette seg når de vil under en gudstjenesten, var svaret et kontant nei fra avdelingsdirektør Jan Christian Kielland:
Skal mer stående salmesang gjøres til en fast ordning, må man søke biskopen om lov.
Større spillerom
Frihet og fasthet i liturgien har vært et hett tema i Den norske kirke de siste tolv årene. Frislipp og innstramminger har avløst hverandre, og for noen dager siden var saken på nytt oppe i Kirkemøtet.
I det siste vedtaket åpnes det for at den enkelte biskop får et større spillerom til å si ja når menigheter ber om å holde gudstjenester litt utenfor den vanlige malen.
Hovedregelen er at man står under inngangs- og utgangssalmene og under nattverdliturgien.
– Endrer lite
Men betyr det siste vedtaket at menigheter kan reise seg når de vil under salmesangen?
Spørsmålet går igjen til avdelingsdirektør Kielland, som svarer slik - skriftlig:
– Vedtaket endrer lite når det gjelder hovedgudstjenesten, siden biskopen allerede i alminnelige bestemmelser har hatt anledning til å godkjenne avvik fra denne.
Kielland legger til at Kirkemøtet også vedtok denne uken at Den norske kirke skal «fjerne ikke-fysiske barrierer i kirkens tilbud for å sikre alle deltakelse og fellesskap».
– Det er viktig å reflektere over hva det gjør med et fellesskap dersom man skal reise seg oftere og ikke alle har mulighet for å reise seg, mener Kielland.
Eksperter med ulike syn
De lærde strides også om sittende eller stående salmesang. Kverno viser til ordtaket om at «det skal en god ræv til å gå på gudstjenester i Den norske kirke» og framholder at sangen blir mye bedre når man står.
Kirkemusikkprofessor Stig Wernø Holter har et mer nyansert syn:
– Det finnes salmer som er for lange til at det kjennes naturlig å stå hele tiden. Bønnesalmer og reflekterende tekster innbyr i mindre grad til å stå opp, mener han.