Oases nye styreleder ønsker mer undring

– Det jeg ønsker er at Oase alltid skal være en undrende bevegelse. Hvis jeg skal driste meg til å komme med en programtale, må det være dette, sier Mette Boye foran det første Oase-stevnet i Fredrikstad der hun er den øverste ansvarlige.

Det avholdes etter at fjorårets sommersamling ikke kunne gjennomføres på vanlig måte. Også i år samles Oase-folket med koronaskyen hengende over seg. Med gode smitteverntiltak på plass håper de at alt skal gå greit for de 1100-1200 deltakerne. I år var det viktig å møtes igjen fysisk, ikke minst med tanke på barn og ungdom, forteller styrelederen.

Pastor med etterlysning: «Hvor er kvinnene?»

Mette Ellinor Boye (53) jobber til daglig som diakon i Jørpeland menighet i Rogaland. Hun har tatt turen til Østfold for blant annet å holde åpningstalen på Oase-festen som starter tirsdag kveld. Hun har fra før ti års fartstid fra Oases lederskap, fra 2002 til 2012. I april gjorde hun comeback, og nå som leder.

Deler av oppveksten hadde hun på Sørlandet, noe du lett kan høre. Hun er sykepleierutdannet, med kristendom og lederskap som tilleggsfag, og har startet på en mastergrad i diakoni. Hun er gift med Bård som er prest, og de har tre voksne barn.

– Undring en nøkkel

Ute foran Kongstenhallen i Plankebyen står hun i passiar med tidligere styreleder Asbjørn Simonnes i forkant av stevnet som varer hele uka. Han var sentral i den karismatiske gruppen i Molde som blomstret på 1970-tallet og som markerer et slag 50-årsjubileum i disse dager.

Både Simonnes og Boye ser mer enn gjerne at Ånden får et nytt nedslag i Norge slik som under Jesusvekkelsen.

Oase-lederen lærte noe viktig da Einar Lundby kom på døren

– Clouet her er at vi har en undring og en lengsel etter å finne ut hvem Gud er. Det er en nøkkel, sier Boye som lover at hun skal lese den nylig utgitte boka om Ung Visjon innen sommeren er omme.

To reaksjoner

Boye røper i forkant litt av innholdet fra åpningstalen. Hun taler med utgangspunkt i det som beskrives i Apostelgjerningenes 2. kapittel der disiplene blir fylt av Den hellige ånd.

– Det var to ulike reaksjoner da dette skjedde. Noen undret seg og visste ikke hva de skulle tro. En annen gruppe gjorde narr og sa apostlene hadde drukket. Og slik vil det alltid være. Men jeg vil ikke være blant dem som drar seg unna. Jeg vil heller spørre «Hva er dette? Hvor er du i dette, Gud?» erklærer Boye overfor Kristelig Pressekontor.

– Temaet for talen min er derfor undring. Jeg vil undre meg både over hvem Gud er, over skaperverket og hvem vi mennesker er. Jeg vil ha den undringsbiten som preger barn. De spør jo «Hvorfor det?» hele tiden. Dessverre mister vi noe av dette når vi vokser til. Når vi blir voksne, vil vi heller ha gode rammer og bastante meninger. Men da går vi også glipp av mye av det Gud gjør blant oss i hverdagen, mener Boye.

Historisk kvinnevalg i Oase

Hun mener kristne ofte er for kjappe med å si at det ene eller det andre ikke er fra Gud.

– Det gjør vi fordi det vi møter, ikke passer inn i våre forståelsesrammer, sier hun og henviser til Lukas’ beretning om Jesus. Den har hun akkurat lest og oppdaget det samme reaksjonsmønsteret fra omgivelsene som på pinsedagen.

– Det var stadig noen som undret seg, og samtidig var det folk som ble rasende og ville bli kvitt Jesus. Dette går parallelt. De ventet på Messias, men da han kom, passet han ikke inn i rammene deres. Da var det noen som avviste ham og mente han var en bedrager. Jeg har tenkt på hvor mye vi da går glipp av når vi sier at «Dette er ikke fra Gud».

Hun vil gjerne at både sommerens Oase og hverdagslivet senere skal være mer preget av undringen.

– Hvis vi har bestemt oss for hvordan tingene skal være, hvordan kan vi da få være med på det Gud gjør nå? spør hun.

Skatter i mørket

Hjemme på Jørpeland har hun og mannen gjennomlevd en utfordrende tid, preget av strid i menigheten. Den går hun ikke dypere inn på, men erkjenner at det har tatt på.

– Min mann og jeg har stått i vårt livs kamp, og vi står fortsatt i tøffe ting. Jeg ønsker også å snakke om undring når en opplever at livet er tøft, sier hun og forteller om et vennepar som utfordret henne til å liste opp noen positive erfaringer fra denne tiden.

«Oase» etter 40 år

– Da jeg begynte på den lista, ble den etter hvert ganske lang. Jeg sier ikke at det som skjer, alltid er riktig eller at det skal være en mening med det, men midt i det mørke og uforståelige, oppdager du noen skatter. Jeg har hørt det før, men har skjønt litt mer nå. Det finnes faktisk skatter gjemt i mørket, sier hun etter to år med blant annet stort mediepress.

Tverrkirkelig

– Noe av det vi har opplevd på Jørpeland, er at vi har greid å samle folk fra ulike menigheter og sammenhenger. Lokalt står Oase derfor i et tverrkirkelig arbeid. Det er noe jeg kjenner glede over. Vi står sammen enten vi tilhører Pinsebevegelsen, Normisjon eller Den norske kirke, sier Mette Boye.

Hun jobber med rusomsorg, familievern og samlivsspørsmål. Også dette er et tverrkirkelig arbeid. Hun ser lignende mønstre flere andre steder i landet. I denne konteksten står Oases visjon om å være en inspirasjons- og vekkelsesbevegelse fast, understreker Boye.

Derfor trenger vi Oase

– Og skal den kristne menigheten lykkes på et sted, trenger de kristne å stå sammen og være ett legeme. Da tenker jeg på at legemet består av ulike lemmer på tvers av kirkelandskapet. Den norske kirke står for bredden og får møte folk i livets mest sårbare faser, men også mange frikirkelige menigheter er med å bygge det kristne fellesskapet på et sted. Kirkesamfunnene er ulike og har ulike styrker, men kan stå sammen og komplementere hverandre, sier Boye som legger til at Oase har jobbet tverrkirkelig i mange år.

– Hvis vi prøver å samles om dåp, blir det fort uenighet, men samles vi om Jesus, da blir det enhet, sier hun. KPK