OECD-rapport: Norge må tilpasse seg en aldrende befolkning

Lenge har det vært en tendens til fallende fødselstall i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). 38 industrialiserte land er med i organisasjonen.

Norge var imidlertid i øvre sjikt fram til 2010. Fødselsratene lå oppunder nivået på 2,1 barn per kvinne i fruktbaralder, som er nødvendig for å opprettholde en befolkning.

Siden har tallene imidlertid falt dramatisk. I 2021 var fødselsraten på rekordlave 1,55. Den rekorden ble slått allerede i 2022 da tallet ble 1,41, ifølge SSB.

Annenhver norske 30-åring er barnløs.

Nå er fødselstallene i Norge i nedre sjikt i OECD.

Forklarer med endrede holdninger

I en rapport som kom i juni, har OECD sett på årsaker til utviklingen og hvilke konsekvenser den vil få.

Sentrale utviklingstrekk er at flere venter med å få barn, færre har store familier og flere ikke får barn i det hele tatt.

Rapporten påpeker at Norge har noen av de beste velferdsordningene for fødsel innenfor OECD, en solid økonomi og stabile jobber.

«Siden drivkreftene bak nedgangen i fertilitet i Norge ikke ser ut til å være å finne i familiepolitikk, økonomien eller mulighetene på arbeidsmarkedet, kan en del av disse utviklingstrekkene kanskje tilskrives endringer i sosiale normer og holdninger til å danne familie. Dette er kanskje mest merkbart gjennom det faktum at norske foreldre har barna sine senere i livet og satser på mindre familier enn tidligere generasjoner gjorde», heter det i rapporten.

Selv om årsaksbildet er komplisert, blir det pekt på at endrede kjønnsroller, mer fokus på karriere og utdannelse, og prioritering av foreldreskap i forhold til andre livsmål, spiller inn.

Behov for flere omsorgsarbeidere

Selv om Norge har en komfortabel buffer i Oljefondet, blir det i rapporten understreket at fallende fruktbarhet vil påvirke økonomien og samfunnet i Norge betydelig i årene som kommer. Blant annet vil utgiftene til helse og omsorg øke sterkt.

Hvis man ikke øker betydelig hvor mange pasienter helsepersonell skal ha ansvar for, vil Norge oppleve et betydelig avvik mellom behov og ressurser av pleiearbeidere innen 2060.

Denne utviklingen mener man ikke kan unngås selv om den totale fertilitetsraten skulle stige.

«Norge må tilpasse seg et aldrende samfunn. Myndighetene bør fortsette å støtte nordmenn i å få det antallet barn de ønsker på det tidspunktet de velger, samtidig som man forbereder en framtid med nye demografiske endringer», heter det i rapporten.

Ser muligheter for suksess

Forhøyet pensjonsalder, økte langsiktige investeringer i privat pensjonssparing og forhøyet produktivitet kan være nødvendig for å redusere presset.

Dessuten kan det bli behov for å rekruttere flere til pleie- og omsorgsyrker, særlig menn. Samtidig må man utnytte ressursene bedre ved bruk av teknologi og digitale løsninger.

«Med en omfattende og fremtidsrettet tilnærming kan Norge posisjonere seg selv for en framtid med suksess og velstand», avslutter oppsummeringen av rapporten.

Bekymring blant norske politikere

Flere norske politikere har de siste årene uttrykt uro for de fallende fødselstallene.

Daværende statsminister Erna Solberg (H) benyttet i 2019 nyttårstalen til å oppfordre nordmenn til å få flere barn.

Nåværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) gikk i mai ut med ønske om å se fødselstall vi ikke har hatt på 50 år. Selv er hun seksbarnsmor og ønsker å legge til rette for at flere får store familier.

I et intervju med VG foreslo hun følgende tiltak:

– Styrke økonomien til studenter og andre som mottar engangsstønad

– Skattelette til familier som får flere enn to barn

– Øke barnetrygden

– Utvide retten til barnehageplass for barn født sendt på året