Offensive katolikker
Geelmuyden Kieses kommunikasjonsråd er kanskje de dyreste av alle. Men foreløpig tyder mye på at katolikkene kan ha fått valuta for pengene de har investert der, skriver Vebjørn Selbekk.
Pater Haavard Simon Nilsen klaget i lørdagens Dagen på at Den katolske kirke har engasjert kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese for å hjelpe dem med informasjonsarbeidet rundt medlemsjukssaken. «Kvifor vert løysningar mynta på næringslivet, knytte til indrekyrkjelege forhold», spør pateren.
Annonse
Svaret på det hadde han fått dersom han hadde vært til stede på Oslo Katolske Bispedømmes pressekonferanse i går. Når en kirke og dens biskop er siktet for grovt bedrageri av 50 millioner av fellesskapet kroner, så er nemlig gode råd dyre.
Den infojobben vi så i går var - med all respekt - noe helt annet enn tidligere seanser der biskop Bernt Eidsvig selv har hatt regien.
Eidvig er sikkert en god hyrde for sine får. Men når han snakker TV, har det en tendens til å fremstå som en smule alvorstungt. Så kan man da heller ikke forvente at en biskop skal være den fødte pressetalsmann. Og i hvert fall ikke den perfekte brannslukker når mediene værer skandale.
Som siktet i bedragerisaken mot Den katolske kirke fant Eidsvig det ikke formålstjenlig å presedere sin egen sak i mediene i går. Klokelig nok. I stedet fikk bedriftsrådgiver Lise Wade, som siden 1. mars har vært fungerende administrasjonsleder i bispedømmet, sin ilddåp. Og fra et kommunikasjonsperspektiv fungerte det riktig så bra.
Med en advokat sittende på hver side av seg la Wade an en proaktiv og offensiv tilnærming. Man kunne mistenke at strategien var hentet direkte ut fra en lærebok i kommunikasjonsstrategi. Eller skal vi heller si: Det føltes som Geelmuyden Kieses ånd svevet over vannene.
Wade begynte med en nøye avstemt dose ydmykhet. I arbeidet med gjennomgangen av egen medlemsregistrering har bispedømmet funnet at de har registrert 7000 personer som ikke ønsker å stå oppført.
«Til disse menneskene vil jeg på vegne av Oslo Katolske Bispedømme bare gjenta det biskop Eidsvig har sagt ved flere anledninger: Unnskyld!», sa Wade.
Annonse
Dernest ønsket hun å skape sympati for det arbeidet som kirken driver og som de trenger penger for å opprettholde. Og hva er da bedre enn å peke på den sosiale profilen til kirken? Wade forklarte at St. Olavs menighet i Oslo har tre tusen mennesker fra 140 nasjonaliteter innom dørene hver helg. Hun snakket om menighetens kroatiske folkedansgruppe, dens filippinsk bønnegruppe og «en sammenhengende kirkekaffe hele søndag med servering av vårruller, vafler og rød saft».
«Den katolske kirken er et fast punkt for disse menneskene, et sted hvor de kan gå i den samme messen som den de kjenner fra sitt hjemland, møte andre, få hjelp, språkundervisning, kaffe og sjelesorg», utbroderte Wade.
Så var det tid for å slå kontra. Gå skikkelig over på offensiven. Skylde på myndighetene, eventuelt politikerne eller andre trossamfunn. For også andre kirker har feilregistrert medlemmer under det regelverket som myndighetene har operert med.
«Vår egen biskop Bernt Eidsvig var en av disse personene som stod feilregistrert som medlem i Den norske kirke. Og han meldte seg altså ut i 1977», opplyste Wade som for å anskueliggjøre at regelverket har vært et eneste salig rot. Bokstavlig talt.
Den katolske kirke har beviselig gjort feil, innrømmet Wade. Men det viktigste står fast: «Bispedømmets konklusjon er at vi ikke har gjort noe ulovlig», hevdet hun.
Og til slutt på pressekonferansen kom det kanskje mest virkningsfulle av alt: Å trekke integreringskortet. Det trumfer som kjent mye annet i vår tid.
«Lovverket for tildeling av tilskudd til trossamfunn er ikke tilpasset det nye flerkulturelle Norge», sa Wade.
Geelmuyden Kieses kommunikasjonsråd er kanskje de dyreste av alle. Men foreløpig tyder mye på at katolikkene kan ha fått valuta for pengene de har investert der.
