Ofret en arm og et øye for sitt folk

– Med den lille stemmen jeg har igjen vil jeg snakke om fremtiden, hvor viktig naturen er for vårt folk og at vi må slåss for den. Nå må de unge ta ansvar for å redde samisk natur. Jeg har ofret armen min, og mistet et øye.

Det sier Somby (75) i den kommende dokumentarfilmen «In My Hand», som er under innspilling. De siste scenene filmes i juni og juli, i tillegg til arkivopptak og intervjuer.

Nåtidig aktivist

For noen av de dramatiske scenene fra fortiden er nemlig dramatisert. Da spilles rollen som den unge Somby av en samisk aktivist av i dag, Mihkkal Hætta.

Hætta ble landskjent da han bodde fem uker i lavvo foran Stortinget i fjor for å protestere mot vindturbinene på Fosen – omtrent på samme sted der Somby og seks andre sultestreiket i 1979.

Aktivistveteranen dro til Oslo for å støtte de unge Fosen-aksjonistene, noe som skildres i dokumentaren.

– Det var veldig fint å møte dem og kjenne at de setter pris på en, sier Somby med sin hviskende stemme, også den skadet da sprengladningen gikk av for tidlig. Sin egen innsats for 42 år siden karakteriserer han slik i filmen:

– Det kan sammenlignes med en krigssituasjon, og i krig må noen gjøre jobben.

– På tide

Sombys historie er svært dramatisk, og er blitt kalt «terrorisme» av motstanderne, selv om de tre som var med på aksjonen ikke ville skade noen – men skape oppmerksomhet. Først mange tiår senere er historien underveis til filmlerretet – i kortdokumentarformat.

– Det har vært på tide å fortelle denne historien lenge, men det er blitt sabotert. Mange har villet lage film om aksjonen og det som skjedde etterpå, med flukten til Canada. For det er en spennende historie om man ser objektivt på det. Alle har fått avslag på finansiering, hevder Niillas A. Somby.

«In My Hand» har fått støtte fra filminstituttene i både Norge og Sverige. Bak står produksjonsselskapet Paranord, som drives av Nils Gaup og Linn Henriksen. Filmen har svenske og finske co-produsenter og regissører, som er Liselotte Wajstedt og Marja Helander.

– For alle

«In My Hand»-produsent Linn Henriksen understreker at dokumentaren ikke alene handler om samiske rettigheter.

– Det er snakk om å verne naturen for alle – og ikke fortsette å bygge ut. Den kampen kommer alle til gode.

Allerede har det nordiske samarbeidet resultert i en kortfilm av samme navn, beregnet på 360 graders visning i prosjektet Árran 360°. Dronning Sonja så filmen da hun besøkte filmlavvoen under Bodø2024-åpningen i februar. Snart kommer en lengre versjon, beregnet på festivalvisning.

– Det er en sterk historie om hvordan han mistet en arm og et øye for sitt folk. Hvor mye er man villig til å ofre for sitt folk? Eller for å ta vare på naturen? sier produsenten.

– Sorg

Hvordan er det å se seg selv skildret i filmformat? Niillas A. Somby svarer at det «er litt merkelig på mange måter».

– Jeg har klart meg veldig fint både psykisk og fysisk. Men jeg opplever en del sorg, for det gikk ikke så bra med alle aksjonistene fra den gangen. Jeg tenker mest på John-Reier Martinsen, som ble drept fire år etter sprengningen. Man kan egentlig ikke si det høyt, men jeg føler at det er en sammenheng med Alta-aksjonen.

Somby sier det i ettertid er vanskelig å begripe det hatet som rådet den gang. Meningsbrytningene var svært sterke.

– Når jeg forteller om det i dag, har folk vanskelig for å forstå.

– Sår tanke

Han er like kvass i meningene fremdeles og lite fornøyd med avtalene datidens samiske ledere inngikk med myndighetene etter sultestreiken i Oslo i 1982.

– Det er veldig sårt å tenke på at om våre samepolitikere hadde tatt våre rettigheter til land og vann seriøst, hadde vi ikke behøvd å slåss for dette i dag. Da hadde norske politikere lært at man skal respektere samiske og urfolks rettigheter.

Likevel tror han det er håp om at dagens unge aksjonister vil nå fram, selv om de har en enda større kamp.

– De er mye mer våkne, og forstår dette med urfolks rettigheter bedre. Vi hadde «bare» Alta å slåss for, mens det i dag er hundrevis av vindturbiner, strømlinjer og gruver.