– Ofte gjør Gud mer bak ryggen vår enn foran øynene våre

Slik starter innlegget til forkynneren og bloggeren Bjørn Olav Hansen. De siste årene har han holdt bønneseminar i ulike deler av Kristen-Norge.

I den forbindelse møter han kristne som er skuffet over eget kristenliv. De skulle ha bedt mer og lest mer i Bibelen. I tillegg skulle de vært mer engasjert i menighetsliv, men de opplever at hverdagen ikke strekker til.

«Kjenner meg veldig igjen»

Rundt 50 mennesker har kommentert innlegget, og en skriver: «Kjenner meg veldig igjen. Livet gjør noe med oss, spesielt når det butter litt i mot».

En annen viser til Jesus, som også ble sliten og måtte sette seg ved en brønn. «Mens disiplene heseblesende fortsatte med organisering, matinnkjøp og logistikk, fikk Jesus erfare «mat dere ikke kjenner,» midt i sin slitenhet, skriver han.

Hansen erfarer at flere snakker ærlig om kristenlivet og tror det kan ha en sammenheng med Frelst-debatten som pågikk i fjor.

«Du må være mer ærlig»

De siste årene har han brukt mye tid på å lytte til andres troshistorier. Når han forkynner, deler han gjerne historier fra eget liv; om de gangene han selv har mislykkes.

– De fleste som hører blir glade, men noen blir også sinte, fordi de ikke ønsker å høre om svakhet. Men jeg gjør det fordi jeg opplevde at Herren talte til meg en gang mens jeg sto på prekestolen. «Du må være mer ærlig, Bjørn Olav, med eget levd liv.»

Det siste året har han ofte lyst velsignelsen over mennesker og har opplevd at det har vært veldig virkningsfullt.

– Da kommer ofte tårene. Å hvile i at Gud har lyst sin velsignelse over en gir kraft til å møte hverdagen. Det høres enkelt ut, men det enkle er kanskje mer bærende enn noe annet, tror han.

Vise sårbarhet

– Har du et råd til andre som forkynner?

– Jeg tror ett råd er å vise egen sårbarhet og svakhet. Ikke still krav til andre som du selv ikke greier å leve etter.

– Hva gjør det med oss når vi lytter til forkynnelse som ligger langt «over» der vi befinner oss i livet?

– Jeg tror at den etter hvert setter seg i kroppen og vil gi utslag som vi ikke skjønner oss på. Noen kan til og med miste troen som et resultat av det.

Hansen tror at veldig mange kristne lever et rikt åndelig liv, uten å se det selv.

– Vi får ikke levd ut det indre livet som vi er bærere av, fordi vi går med en skyldfølelse over at vi skulle vært så mye bedre. Helliggjørelse er en pågående prosess, men ofte gjør Gud mer bak ryggen vår enn foran øynene våre. Jeg synes det er fascinerende å se forvandlingen som skjer i mennesker som tar en bestemmelse om å leve ærlig. De begynner å ligne mer på Jesus, sier han.

Ikke noe man kan fikse

Grete Yksnøy Martinsen er sjelesørger og veileder på heltid i Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun møter mest unge mennesker under 35 år.

– Mange av de jeg møter er slitne av helt andre årsaker, og da er det ikke så rart at det overføres til troslivet. Dagens unge har behov for å prestere og tar det med seg inn i kristenlivet. De ønsker «å få det til». Jeg tenker at vi forkynnere har en utfordring i å forkynne at troslivet skal være noe annet enn det man kan fikse.

– Ligger det i bunnen en manglende forståelse av evangeliet?

– Det virker litt voldsomt å skulle si det, men jeg tenker at vi forkynnere må ha det bakteppet med oss, sier hun.

– Høye og urealistiske forventninger

Runar Byberg, leder for Ungdom i Oppdrag i Skien, har jobbet med unge, idealistiske kristne mennesker i rundt 25 år.

– Unge har en brennende tro, men etter hvert møter entusiasmen og brannen realisme i eget liv.

Selv er han opptatt av å fokusere på hva Gud skal gjøre i forkynnelsen, og ikke hva vi skal gjøre.

– I så måte er evangeliet et «avslappende» budskap. Personlig har jeg gått noen runder med det som handler om andaktsliv og personlig engasjement. Jeg tror at vi ofte har for høye og urealistiske forventninger, spesielt i fasen som småbarnsforeldre. Det kan være et godt prinsipp å avslutte en bønnestund eller lovsangstund mens man ennå ønsker mer. I våre sammenhenger er det lett å sette likhetstegn mellom fromhet og hvor lenge vi holder på, men jeg stiller spørsmål ved det. Det er viktigere å legge opp til rutiner som er levelige og som man ønsker å delta i, sier han.

Hundrevis av veier

Jens Petter Jørgensen, forkynner og høyskolelektor i praktisk teologi ved Ansgarskolen i Kristiansand, lanserte begrepet «ærlighetsteologi» for rundt 20 år siden.

Han tror ett av svarene på «slitne kristne» handler om å finne en sammenheng mellom vår personlighet og spiritualitet.

– Det fins ulike måter å leve godt med Gud på, og det handler om hvordan Han har skapt oss. Det finnes bare en vei til Gud. Han heter Jesus. Men det finnes mange - eller hundrevis! - veier til Jesu hjerte.

– Jeg tror jeg var en dårlig lytter

Jørgensen har erfart at hvis man prøver å leve et sterkt liv med Gud, på samme måte som ektefellen eller en god venn, så kan det føre inn i loviskhet, som gjør at man blir sliten.

– Jeg tror det ligger en skjult hemmelighet der, sier han.

Bjørn Olav Hansen skriver på Facebook at han har brukt mye tid på å lytte de siste årene. I mange tilfeller har han ikke hatt noe svar å gi på spørsmål han har fått.

– Er ikke det litt skummelt?

– Før hadde jeg alle svarene, men jeg tror jeg var en dårlig lytter. Når jeg lytter til folks troshistorier, forstår jeg at Gud er mer raus enn det jeg er, eller har trodd at han er. Du verden så mange troshistorier som er sterke vitnesbyrd om at Gud holder, sier Bjørn Olav Hansen.