Også landssvikernes stemmer må høres
Frontkjemperne gjorde et skjebnesvangert valg som de har måttet leve med resten av livet. Men historiene deres er verdt å lytte til likevel.
Publisert
Sist oppdatert
NRKs nye serie om frontkjemperne, norske menn som kjempet på tyskernes side på østfronten, skapte debatt allerede før den var lansert.
Historikere hevdet at dokumentaren kan skape sympati for de nordmennene som gikk i fiendens tjeneste. De mente også at serien går langt i å skjønnmale frontkjemperne opplevelser mens den tilsvarende underspiller de krigsforbrytelsene nordmennene gjorde seg skyldige i.
Annonse
Særlig er de kritiske til at frontkjemperne i så stor grad selv kommer til orde og får fortelle om sine opplevelser.
Tirsdag ble episodene tilgjengelig i statskanalens nettspiller og dermed kan alle nå ta stilling til om de synes kritikken treffer. Etter vår oppfating gjør den ikke det, i hvert fall ikke nok til å ødelegge vårt grunnleggende positive inntrykk av serien.
Norsk okkupasjonshistorie fremstår fortsatt som et gigantisk minefelt, selv over 75 år etter krigens slutt.
Bare de siste månedene har vi fått to klare eksempler på det, de opphetede debattene rundt dramaserien «Atlantic crossing» og Marthe Michelets bok «Hva visste Hjemmefronten?».
Derfor er det slett ikke overraskende at en serie om de som ikledde seg fiendens uniformer, blir omstridt. Det hadde faktisk vært mer oppsiktsvekkende hvis den ikke ble det.
Vår grunnleggende oppfatning er at alle stemmer som kan kaste lys over det som skjedde i disse skjebneårene av vår historie, er velkomne.
Det gjelder også landssvikere, en gruppe som frontkjemperne helt klart er en del av. Selv om de stilte seg på gal side i vår nasjons skjebnetime, så er erfaringene og refleksjonene deres verdifulle å lytte til.
Det sies ofte at det er seierherrene som skriver historien, og det er det mye sant i. Den seirende parts fortellinger, verdier og oppfatninger vil helt naturlig dominere.
Annonse
Men for å gjøre bildet mer komplett hører også tapernes perspektiv inn. Hvorfor handlet de som de gjorde? Hvilket verdensbilde hadde de? Og hvordan ser de i dag på de valgene de tok den gangen?
Vi mener at det er gjort en meget god journalistisk jobb ved å få alle disse gjenlevende frontkjemperne til å stille opp foran kamera. For her står de altså åpent frem med navn og bilde til tross for dommene de fikk etter krigen.
Disse mennene, som nå er langt oppe i 90-årene, forteller om den avgjørelsen de tok i unge år, men som helt sikkert har preget dem siden. Og noen forsvarer faktisk fortsatt det de gjorde.
Serien «Frontkjemperne» er rett og slett er en gullgruve for alle som er interessert i krigshistorien vår. Men selvfølgelig skal også intervjuobjektene møte motstand og kritiske spørsmål.
Sånt kunne det nok godt ha vært mer av, det har seriens kritikere rett i. Spesielt stiller vi oss undrende til påstanden fra en av ekspertstemmene i serien, statsviteren Stein Ugelvik Larsen, om at frontkjemperne nærmest ikke visste hva de vervet seg til.
Vel, de var i hvert fall klar over at Norge var okkupert og at de gikk i tjeneste for fienden. De bar okkupasjonsmaktens våpen, samme våpen som drepte deres egne landsmenn.
Frontkjemperne gjorde et skjebnesvangert valg som de har måttet leve med resten av livet. Men historiene deres er verdt å lytte til likevel.
