VENNINNER: Louise Kahn sitter mellom venninnene Ester Nafstad (t.v.) og Nigar i den jødiske tenketanken Kos og kaos. Bildet ble tatt på Litteraturhuset i Oslo i mars i år.

Økt jødehat tar nattesøvnen fra norsk-israelske Louise

– Jeg sliter med mareritt og angst, forteller tobarnsmoren.

Publisert Sist oppdatert

I 1999 flyttet norske Louise Kahn (44) til Israel, men hun er stadig tilbake i sitt andre hjemland, blant annet som følge av engasjementet i den jødiske tenketanken Kos og kaos.

– Jeg har det svært dårlig for tiden og er bekymret for hva som vil skje dersom Israel ikke skulle overleve, og hvordan det da vil gå med de små minoriteter av jøder som finnes, for eksempel i Norge, sier hun til Dagen.

Nå er hun både redd og bekymret.

– Jeg sover dårlig om natten og sliter med mareritt og angst.

Økt antisemittisme globalt

Antisemittismen i den norske befolkningen øker igjen etter flere år med nedgang, viser en fersk holdningsundersøkelse fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Den ble utført i januar og februar, og undersøkte om holdninger til jøder og muslimer har endret seg etter krigen mellom Israel og Hamas brøt ut i oktober i fjor.

– Våre funn gjenspeiler en internasjonal trend, der opptrapping av den israelsk-palestinske konflikten følges av økt antisemittisme. Vi mener at dette også er den viktigste faktoren bak resultatene, der mange års nedgang i utbredelse av antisemittisme i Norge nå er snudd, sier direktør Jan Heiret ved HL-senteret i en pressemelding.

Jan Heiret er direktør ved HL-senteret i Oslo.

Hver femte er enig

* Hver femte nordmann (21 prosent) mener at påstanden «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre» stemmer helt eller nokså godt.

* 17 prosent støtter at «Jøder er blitt rike på andres bekostning», og

* 12 prosent mener «Jøder har selv mye av skylden for at de er blitt forfulgt».

Undersøkelsen viser at 11,5 prosent av den norske befolkning har utpregede fordommer mot jøder, mot 9,3 prosent i 2022. Det vil si at de støtter flere av de stereotypiske forestillingene som inngår i kartleggingen.

Ester Nafstad (45) reagerer på resultatet av undersøkelsen.

– Dette er skummelt og trist. For første gang i livet føler jeg på et utenforskap i mitt eget land. Og på maktesløshet, sier hun.

Skaper frykt

Siden krigen brøt ut etter 7. oktober-massakren i fjor, har flere hendelser skapt frykt blant den jødiske befolkningen på rundt 1500 personer i Norge. Her er noen eksempler:

• «Du er ikke velkommen dersom du støtter (Israel)», sto det i et butikkvindu i Oslo i november i fjor.

• Israelske flagg med hakekors er blitt hengt opp i norske byer.

• Gravstøtter ble funnet veltet på den jødiske gravlunden i Trondheim.

Har vært naiv

Ester Nafstad sier til Dagen at hun innser at hun har vært naiv som trodde at holdningene tilhørte fortiden.

– Samtidig gir det en form for styrke å vite at vi som folk har stått i dette før. Jeg opplever et økt samhold blant jøder og har fått mange nye og nære venner i det jødiske miljøet som jeg er veldig takknemlig for, sier hun.

– Relativt lite antisemittisme

Heiret ved HL-senteret understreker at hovedbildet fra tidligere undersøkelser likevel ligger fast:

– Norge er fortsatt blant landene med relativt liten utbredelse av tradisjonelle antisemittiske holdninger, omtrent på nivå med andre land i Nordvest-Europa, sier han.

Sammenlignet med HL-senterets holdningsundersøkelser fra 2017 og 2022, viser årets kartlegging at flere har fått et kritisk syn på Israels politikk. Støtten til palestinerne som part i konflikten er nå tre ganger så høy som støtten til Israel.

Inngrodd mistro til jøder

Louise Kahn er oppgitt. Hun betrakter holdningene som en blanding av antisemittisme, gammel, inngrodd mistro til jøder og det hun kaller en forskrudd idé om at «sterke Israel og jøden i dag sånn helt enkelt må være den skyldige».

– Det er en form for lathet der en ikke ønsker å forstå vanskelige konflikter på et dypere plan, sier hun.

Fersk rapport

Rapporten Antisemitism Worldwide ble lansert 5. mai i år og viser økt antisemittisme på verdensbasis i 2023. Det er Tel Aviv University og den jødiske frivillige organisasjonen Anti-Defamation League som står bak undersøkelsen.

Eksemplene nedenfor gjelder undersøkelsens omtale av USA der både trakassering, hærverk og overfall har økt, ifølge rapporten:

* Antallet trakasserings-hendelser økte fra 2 298 i 2022 til 5256 i 2023,

* Antallet hærverks-hendelser økte fra 1 288 i 2022 til 2106 i 2023.

* I 2023 var det 161 hendelser med overfall i USA, sammenlignet med 111 i 2022, 88 i 2021, 33 i 2020 og 61 i 2019.

* Det var 962 bombetrusler mot synagoger og jødiske institusjoner, opp fra de 94 i 2022.

ØKNING: Både antisemittisk trakassering, hærverk og overfall har økt i USA, ifølge rapporten Antisemitism Worldwide.

Nordmenn mer muslimfiendtlige

Den norske kartleggingen viser at muslimfiendtlighet fremdeles er langt mer utbredt enn negative holdninger til jøder. Her er resultatene stabile sammenlignet med HL-senterets holdningsundersøkelse fra 2022.

– Resultatene tyder på at holdninger til muslimer i mindre grad påvirkes av situasjonen i Midtøsten. Likevel svarer 35 prosent at Hamas' terrorangrep 7. oktober har gjort dem mer negativt innstilt til muslimer generelt, sier Heiret.

Louise Kahn kaller muslimfiendtligheten «farlig».

– Internett har åpnet for fri flyt av konspirasjoner der hat florerer og skaper en form for stammelojalitet. Det er viktig at regjeringen nedkjemper all slags fiendtlighet, sier hun.

– Mer synlig

Ester Nafstad viser til rapporten Antisemitism Worldwide.

– Muslimfiendtlighet er nok mer synlig fordi det er flere muslimer i Norge, resonnerer hun.

Politiet her til lands noterte 40 hendelser av rapporterte antisemittiske hatforbrytelser i 2023, med en økning etter 7. oktober, ifølge denne rapporten. Det er en dobling siden 2022 og tilsvarer 2,7 hendelser for hver 100 jøder som lever i Norge.

Til sammenligning ble det registrert rundt 80 hendelser av hatkriminalitet rettet mot muslimer i Norge i 2023, som tilsvarer 0,03 hendelser per 100 muslimer.

Norsk politi registrerte med andre ord 90 ganger flere antijødiske enn antimuslimske tilfeller av hatkriminalitet når man justerer for befolkningsstørrelse.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)

HL-senteret er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn.

HL-senteret mottar flere enn 13.000 elever og lærere årlig og holder faglige seminarer og arrangementer for allmennheten.

Kilde: HL-senteret

«Mer voldelige enn andre»

31 prosent av de spurte i 2024 har utpregede fordommer mot muslimer. Noen av påstandene med mest støtte er «Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets» (45 prosent) og «Muslimer er mer voldelige enn andre» (økning fra 26 til 33 prosent).

HL-senteret har utført holdningsundersøkelser som måler nordmenns holdninger til muslimer og jøder siden 2011.

Powered by Labrador CMS