Økt uro i Mali skaper utfordringer for norsk misjon: – Tanken på å forlate Mali er der hele tiden
2022 har vært det dødeligste året så langt. Likevel kjenner misjonær Therese Glendrange seg trygg.
Mali styres av en militærjunta, og sikkerhetssituasjonen i nordlige og sentrale Mali er svært alvorlig, ifølge Utenriksdepartementet. Sikkerhetssituasjonen er også forverret i hovedstaden Bamako.
Har fått reiseforbud
I høst har Normisjon vedtatt å ikke ha norske misjonærer utenfor hovedstaden. Det har fått konsekvenser for ekteparet Hilde og Alf Halvorsen. De er nå forflyttet til Senegal på grunn av den spente sikkerhetssituasjonen.
I Bamako bor og arbeider Therese Glendrange, som har arbeidet i landet siden 2003. Hun får kun oppholde seg i hovedstaden.
– Det er uro i landet, FN-styrker er tvunget ut av landet, og russiske leiesoldater er på vei. Det gjør at franske myndigheter har «farget landet rødt,» sier Tore Giil Bjørsvik, internasjonal leder i Normisjon.
Rød sone
Han opplyser at rød sone har krøpet lenger og lenger sør i Mali, stadig nærmere områdene der Normisjon har sitt arbeid.
– Det har vært en løpende samtale lenge, for hvor går grensen for hvor det er greit å ha personell i Mali, sier han.
I Mali har Normisjon primært arbeidet blant to folkegrupper; malinkéene og khassonkéene, som språklig sett er å finne både i Senegal og Mali.
– Ekteparet Halvorsen har gode språkkunnskaper og er nyttige for oss i nybrottsarbeidet i Senegal, sier Bjørsvik.
– Hva må til for at dere også flytter Glendrange?
– Om Bamako blir rødt, trekker vi Therese ut.
Han legger til at Normisjon kun har brukt erfarne misjonærer i Mali de siste årene, og at det er lenge siden de rekrutterte barnefamilier til landet.
Merker lite til uroen
Glendrange sier til Dagen at hun merker lite til uroen i landet, selv om 2022 har vært det dødeligste året siden 2012.
Hun lister opp en rekke ting som har skjedd det siste året:
- Over 500 sivile har blitt drept i Sentral-Mali i løpet av det første halvåret.
- 500.000 barn er også uten skoletilbud etter at 1.700 skoler ble stengt i Nord og Sentral-Mali.
- I sommer har det vært en økning i aktiviteten fra ulike islamistgrupper, og 22. juli ble den viktigste militærleiren like utenfor Bamako angrepet.
- At Frankrike trakk ut sine styrker fra Mali, gjorde at flere land markerte hele Mali som rødt.
– Det betyr ikke at det er uro over alt, men myndighetene har ikke kontroll over territoriet, utdyper Glendrange.
– Ingen garanti
Normisjon har arbeid i Vest-Mali, som også merker lite til utfordringene i resten av landet. Mye av arbeidet fortsetter derfor som før, med gudstjenester, leirer og samlinger.
– Men det er ingen garanti for at situasjonen kan endre seg raskt, legger hun til.
Til vanlig har hun en jobb som innebærer en del reising og oppfølging av menigheter vest i Mali. Inntil videre har hun fått utreiseforbud, men lokale kirkeledere fortsetter arbeidet der hun er forhindret fra å reise.
– Det er spennende at mye av arbeidet ikke er avhengig av meg eller Normisjon, sier hun og legger til at misjonsorganisasjonen har fem menigheter bare i Bamako, og at det er mye spennende å følge opp der.
– Kjenner du deg trygg?
– Ja, for ellers hadde jeg ikke vært her.
Spent i hele regionen
Ifølge Glendrange er situasjonen spent i hele regionen. Hun nevner konkret at det var statskupp i Burkina Faso i helgen.
– Som mange andre steder i verden, er det en økende nasjonalisme. Holdningen til Frankrike blir stadig mer negativ, mens holdningen til Russland blir stadig mer positiv, opplyser hun.
– Hva skyldes det?
– Frankrike er en gammel kolonimakt og blir ansvarliggjort for alt som har gått galt i samfunnet. Russland har seilt opp som et godt alternativ. De er sterke og stiller ikke så mange spørsmål ved ting som skjer.
Mali-misjonæren forteller at hun de siste årene har vært forberedt på å reise ut av landet.
– Man får jo tenkt over hva man vil ha med seg om man må reise på kort varsel. Det ligger i bakhodet hele tiden. Samtidig er inntrykket at hverdagen og livet stort sett forløper som normalt.
– Utrolig givende
Glendrange er takknemlig for å være i Mali, selv om situasjonen er spent.
– Det er utrolig givende og meningsfullt å være her, og det skjer mye spennende i arbeidet. Å få være med på at enkeltmennesker og menigheter vokser og får mer tro på seg selv, er utrolig givende. Men det hender jo at jeg spør meg selv: Skal jeg gi meg? Svaret er alltid det samme; absolutt ikke.
Det har blitt færre vestlige misjonærer i Mali de siste årene, men ifølge Glendrange har det kommet flere utsendinger fra andre land i Afrika, som Kamerun og Etiopia, og fra Sør-Amerika.
– Det gjør at vi er mange flere internasjonale misjonærer. Totalt er vi kanskje ikke færre enn for noen år tilbake, tror hun.
Følger godt med
Misjonssambandet har for tiden en utsending i landet og følger godt med på situasjonen.
– Vi har prosjekter og fortsetter med nasjonal stab og den ene enheten vi har, sier Morten Egeland, regionleder for Vest-Afrika.
– Hva må endre seg for at alle skal forlate landet?
– Om det skulle utvikle seg til mer uroligheter, må vi vurdere hvor lenge vårt personell skal være der. Men vi har et godt forhold til lokale myndigheter og til politiet i forbindelse med prosjekter vi har.
Egeland forteller at han har tett dialog med stedlig representant som befinner seg i Elfenbenskysten.
– Jeg har kun vært regionleder for Vest-Afrika den siste måneden. Bare i løpet av den tiden har det vært endringer i sikkerhetssituasjonen, så her må man gjøre løpende vurderinger hele veien, sier han.
I helgen var det militærkupp i Burkina Faso. Egeland er spent på om de vil se ringvirkninger av det i Mali.