Økt vold langs usynlig linje i Jerusalem
Innbyggere i bydelen Armon Hanatziv er oppgitte og redde. I løpet av én uke ble et bolighus angrepet med brannbomber 15 ganger.
Siden 1967 har Jerusalem vært en udelt by. Det finnes ikke lenger noen synlig grense midt i byen, men fortsatt går det et usynlig skille der grensen mellom den israelske hovedstaden og jordansk-okkuperte Øst-Jerusalem gikk fra 1948 til 1967. Langs denne linjen har det vært en markert økning i voldshandlinger de siste ukene.
– I begynnelsen av denne måneden ble et hus like ved mitt angrepet med brannbomber 15 ganger. Blant annet ble en bombe kastet inn på baderommet til en av de tre familiene som bor i huset. Tilfeldigvis ble ingen drept eller skadet i angrepene, sier han.
Annonse
Hans egen eiendom ble rammet av to brannbomber under et angrep i slutten av juli. Alle planter og vegetasjon i hagen brant opp, og det var med nød og neppe familien fikk slukket brannen før selve huset tok fyr.
Beduiner
Jabal Mukaber er et uvanlig nabolag i Jerusalem. Innbyggerne er ikke Jerusalem-arabere, men beduiner som kun har vært her et par generasjoner. De ulike familiene har opprinnelse ulike steder i Midtøsten og er ikke preget av noen spesiell palestinsk nasjonalisme. De har derimot en sterk felles-arabisk identitet.
Ofte har de i større grad utført voldshandlinger mot hverandre enn mot jøder, men dette er i ferd med å forandre seg. I tillegg til de mange brannbombene mot Arman Hanatziv og et angrep på fire politimenn forrige helg, sto menn fra Jabal Mukaber bak terrorangrepet mot synagogen i Har Nof i november i fjor. Her ble fire jødiske menn som var i bønn og en drusisk politimann drept.
Gill Shechter tviler på at de siste ukers angrep skyldes at innbyggerne i Jabal Mukaber personlig har latt seg opphisse av at muslimske ekstremister nektes adgang til Tempelberget, eller av Netanyahus uttalelser om at jøder fortsatt skal kunne besøke stedet noen timer hver dag.
Noen står bak
– Allerede forrige høst merket vi at noe var på gang, og vi varslet myndighetene. De seneste angrepene startet lenge før opptøyene på Tempelplassen. Her i nabolaget er vi sikre på at noen utenfra står bak og organiserer eller finansierer det hele. Den uken det sto på som verst, kom angrepene regelmessig hver kveld og det hele virket nøye planlagt, sier Schechter.
Han vil ikke spekulere i hvem disse «noen» er, men nikker når palestinske myndigheter og den islamistiske bevegelsen blir nevnt.
Annonse
De siste to ukene har israelske myndigheter bygget et stort gjerde rundt det mest utsatte huset og politiet har opprettet en midlertidig kontrollpost med væpnet grensepoliti i området der de to bydelene berører hverandre.
– Vi er takknemlige for at myndighetene har kommet på banen, men vi mener det var alt for sent. Hvor ellers i verden ville det i ukesvis bli akseptert at bolighus angripes med brannbomber, uten at alvorlige tiltak settes i verk? Ingen steder utenom her, sier han oppgitt og slår ut med armene.
Drept av steinkastere
En liten kilometer unna møter Dagen og en gruppe internasjonale journalister Nir Levlovich, sønn av Alexander Levlovich (64), som døde etter å ha blitt angrepet av steinkastere 13. september.
– Det er vanskelig for meg å være på stedet der faren min ble drept. Han var ung, bare 64 år, og han hadde så mye å gi andre mennesker. Han viet livet sitt til å jobbe med funksjonshemmede i Jerusalem, og han var den beste far og bestefar noen kunne ha hatt, sier Levlovitch.
Faren hans var på vei hjem etter jødisk nyttårsfeiring. Da steinen traff, kjørte han på en bred firefelts vei mellom de stort sett jødiske nabolagene Arnona og Armon Hanatziv og det arabiske nabolaget Sur Baher. Her kjører bilene i 80-90 kilometer i timen, og dette kan være noe av forklaringen på at steinkastingen fikk et tragisk utfall.
– En stein kan drepe. En stein drepte faren min. Hva steinkasting kan føre til, visste også gjerningsmennene, sier Nir Levlovitch.
Politiet har fått tak i en overvåkingsvideo som viser at ungdommer fra Sur Baher krysset veien og kastet stein fra den «jødiske» siden.
Annonse
(Etter at intervjuet med Nir Levlovitch fant sted, pågrep israelsk politi fire tenåringer, som alle tilsto å ha vært delaktige i steinkastingen.)
– Fra utsiden
Sur Baher er en helt annerledes arabisk bydel enn Jabal Mukaber. I Sur Baher kan de fleste familiene vise til at de har bodd i jerusalemsområdet i flere hundre år. Her er de fleste godt integrert i det israelske samfunnet og mange har høy utdannelse.
Bydelsleder Ramadan Dabesh var blant de første som kondolerte Levlovitch-familien. Han har selv fått fullt statsborgerskap i Israel og han mener fremtiden er å finne i Israel, ikke i Palestina. I likhet med Gill Schechter, tror han steinkastingen er inspirert av krefter utenfra.
– Hvilke krefter vet jeg ikke, men vi har folk i nabolaget som aktivt støtter enten Hamas eller Fatah, sier han.
Han forteller om et godt samarbeid med administrasjonen til Jerusalem-ordfører Nir Barkat, som i langt større grad enn tidligere administrasjoner har investert i de arabiske bydelene.
Mest til araberne
Dette bekreftes av Liron Derei, som er øverste administrative leder for bydelene i sør-øst – både de jødiske og de arabiske.
Annonse
– Nir Barkat har et sterkt ønske om å jevne ut forskjellene i byen. De siste par årene har faktisk de arabiske bydelene her i sør fått 50 prosent mer midler til investeringer enn hva de jødiske har fått. Blant annet bygges det skoler og veier, sier han.
Selv opprørske Jabal Mukaber nyter godt av dette. I bydelen er 75 prosent av de 20.000 innbyggerne under 18 år. Det bygges derfor fire nye skoler, i tillegg til at veinettet oppjusteres.
Foreldre straffes
De siste dagene har det vært mye debatt i Israel om det er riktig å straffe foreldre til barn som kaster stein. Ramadan Dabesh mener det blir galt å straffe foreldrene, som ofte er ubemidlede og sterkt imot steinkastingen.
– Fortsett heller satsingen på å oppjustere de arabiske nabolagene, sier han.
En kilometer unna er Gill Schechter helt uenig.
– Vi støtter Netanyahu fullt ut. Det er viktig at også foreldrene anvarliggjøres, sier han.
Oljeberget
Annonse
Et par kilometer lenger nord langs «linjen», på Oljeberget, har omkring 1.000 jøder slått seg ned blant en stor majoritet arabere. Også her har jøder blitt angrepet den siste tiden, men hovedtyngden av angrepene har ikke vært mot levende, men mot døde.
Den jødiske gravplassen er den største og eldste i verden. De eldste gravene er fra den første tempelperioden, men også kjente personer fra moderne tid er gravlagt her – blant andre statsminister Menachem Begin. Siden i sommer er det blitt utført omfattende hærværk på en rekke graver.
– Særlig var det ille i en periode for to måneder siden. Da ble gravsteder knust og skjendet nesten daglig, sier Jeff Daube, som leder en organisasjon som jobber med å restaurere og bevare den eldgamle gravplassen.
----------------------------------------------------
Israel-korrespondenten
Dagen er eneste norske mediehus med en egen, fast korrespondent bosatt i Israel.
Kenneth Fjell Rasmussen startet i jobben i april 2015.
Innspill, spørsmål og tilbakemeldinger om Israel: k enneth@dagen.no
Annonse
