Ole Paus har fått hjerneslag

Den 76 år gamle artisten har vært innlagt på sykehus siden, opplyser manager Arne Aronsen til avisen.

– Hans familie og management ser fremover med optimisme da rehabiliteringsprosessen er godt i gang. Det er ønsket ro rundt hendelsen, skriver Aronsen i en melding.

Tidligere i høst ble det kjent at Paus måtte avlyse konserter på grunn av sykdom.

Visesanger og samfunnsrefser

Visesangeren er kjent for sin skarpe samfunnskritikk og karakteristiske vokal. Gjennom sin karriere har han satt sitt preg på norsk musikk- og kulturliv med sine tankevekkende tekster og en unike musikalsk stil.

Tor Marcussen, kulturjournalist i Aftenposten, har omtalt Paus som en outsider i visemiljøet. En refser, ironiker, en krass observatør på sidelinjen, men også som en intellektuell, ærlig skildrer av livskriser og nære forhold. Hans LP-plater fra første halvdel av 1970-årene hører til de klassiske i norsk visekunst, skriver Marcussen i Norsk biografisk leksikon.

Ole Paus har også utforsket religiøse temaer i sitt arbeid, og flere av hans sanger inneholder dype åndelige undertoner. Hans tekster reflekterer ofte en søken etter mening, tro og tvil i møte med det guddommelige.

I 2008 ble han hyret av Det Norske Misjonsselskap til å skrive verket «Guds drøm», om «Skaperen, skaperverket og evigheten».

Kristen tro

I 2018 ble artisten intervjuet av Dagen. Da snakket han en del om sitt syn på kristendommen.

– Jeg tror kristendommen er noe vi savner. Det fins et uuttalt savn hos folk etter en tilhørighet, etter noe som ikke er dennesidig. Kristendommen er noe større enn oss, som vi er en del av. Jeg tror alle har et stort behov for å føle denne tilhørigheten, sa Paus.

– Du har jo en tro, en kristen forankring, ikke sant?

– Jo, men min tro er mer klamring. Hvis jeg ikke hadde hatt troen, ville jeg ikke hatt noen ting.

Paus fortalte at han har mennesker han er glad i, barn og venner, men han føler at han sårer dem hele tiden.

– Det er ikke med vilje, men det skjer.

– Hva betyr ordet tilgivelse for deg?

– Det er redningsplanken. Jeg opplever ikke meg selv som spesielt tilgivende, men jeg opplever andre som sterkt tilgivende overfor meg. Tilgivelse en livsnødvendighet. Uten andres tilgivelse hadde jeg ligget syltynt an.

Les hele intervjuet her: