– Om ti år skal vår familie bli veldig rik

En undersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå viser at hvert tiende barn i Norge under 18 år tilhører en husholdning med lav inntekt. Barn med innvandrerbakgrunn er i flertall.

Siden 2006 har 85 prosent av veksten i antall barn med vedvarende lavinntekt vært blant familier med innvandrerbakgrunn, skriver regjeringen i stortingsmeldingen ‘Muligheter for alle’.

Lite skolegang

Fuad Ahmed Kasem (52) og Senna Abdulla Mohammed (51) møter Dagen i Sambrukshuset der Frelsesarmeen avdeling Solheimsviken holder til i Bergen. De ble kjent med Frelsesarméen gjennom kaféen i sentrum, der Senna nå ofte hjelper til.

Fuad kom til fra Nord-Irak til Norge mot slutten av 1997 og snakker flytende norsk. Gjennom familiegjenforening kom Senna etter i år 2000. Ekteparet har fire barn mellom 11 og 18 år som alle er født i Norge. Fuad har polio og er uføretrygdet. Senna har gått på ulike norskkurs men sliter med å gjøre seg forstått. Hun er ikke i arbeid og håper å komme på trygd selv.

– Min mor fikk mange barn. Jeg var eldst og måtte hjelpe henne hjemme. Jeg fikk ikke gå så mange år på skole i Irak, og så ble jeg gift, forteller hun.

– Lærer litt etter litt

Fuad og Senna må planlegge godt skal de få endene til å møtes.

– Vi må tenke på hva som er nødvendig og hva som ikke er nødvendig å kjøpe.

Av og til går de i butikken og ser på nordmenn som tilsynelatende handler det de vil uten en tanke på pris.

– Vi kjøper bare det som er viktig, sier Senna.

– Føler dere at dere er rike eller fattige i Norge?

– Vi er ikke rike i forhold til nordmenn, men i forhold til hjemlandet vårt bor vi bra her. Vi har mat, klær og gode liv. I hjemlandet er det ikke sånn.

– Ikke trygt

Siden 2011 har det skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger, og tallene har økt hvert år. Blant familiene med lav inntekt har enkelte ikke råd til å gå til tannlege eller å erstatte utslitte klær. Noen mangler materielle goder og har ikke råd til en ukes ferie i løpet av et år. Andre har ikke råd til å la barna delta i regelmessige fritidsaktiviteter.

– Er det noe dere trenger som dere ikke har penger til å kjøpe?

Ekteparet utveksler blikk, men rister på hodet.

– Nei, slik er det ikke, sier Fuad til slutt, men han drar litt på det.

– Hvis vi skulle besøkt hjemlandet måtte vi hatt mye penger. Vi er seks mennesker og må ha seks billetter. Men det er ikke trygt å reise til Irak nå.

– Ser positivt på fremtiden

I følge SSB-undersøkelsen er barn i lavinntektsgruppen ofte kjennetegnet av å tilhøre barnerike familier der foreldrene ofte har en svak tilknytning til arbeidslivet.

Demograf og forsker Lars Østby i SSB sier at andelen som kommer ut av fattigdom i Norge ikke er stor.

– Den er dessuten mindre blant innvandrere. Men mye avhenger av omstendighetene i den enkelte familien. Det er tilknytning til arbeid som er det vesentlige for å komme ut av vedvarende fattigdom.

– Familien er optimistisk. Er det statistisk grunn til å tro at barna vil klare seg bra selv om familien lever på trygd?

– Innvandrere skårer høyt på de fleste indikasjonene på dårlige levekår, særlig flyktninger. Men barna deres gjør en voldsom klassereise. De beste eksemplene har vi blant flyktninger fra Sri Lanka og Vietnam som har bodd i Norge lenge. Andelen blant deres barn som studerer nærmer seg det dobbelte av gjennomsnittet i Norge. Mange har kommet gjennom utdanningssystemet og inn i arbeid. Da er gjennomsnittlig inntektsnivå omtrent på nivå med gjennomsnittet i Norge i tilsvarende aldersgruppe, sier Østby.

– Skal tjene mange penger

Fuad og Senna forteller at barna har det bra.

– De har mange venner, sier Fuad.

– Har de det de trenger?

– De vet at vi ikke har en like god økonomi som de andre foreldrene. De snakker jo med vennene på skolen der foreldrene har to inntekter mens vi bare har en.

– Er dette et problem for dem?

– Nei, de vet at vi ikke er rike, men de ser positivt på fremtiden, sier Fuad.

– Er det et problem for dem at dere ikke jobber?

– Barna tenker ikke sånn. De snakker om fremtiden, om at de skal bli leger og ingeniører og at de skal tjene mange penger. Jeg har ikke oppdaget at de er lei seg for at vi ikke har jobb.

Best i klassen

Foreldrene ble storlig overrasket da de kom på konferansetime med lærere til de eldste barna. Der fikk Fuad og Senna høre at barna gjør det svært godt på skolen.

– De sa at barna var best i klassen, smiler Fuad.

Ingen av ektefellene savner å ha jobb.

– Det er så lenge siden jeg jobbet, sier Fuad, som drev kiosk da han bodde i Irak.

– Jeg sitter på pc og leser på facebook og ser på nyheter om det som skjer i hjemlandet, sier Fuad.

– Plutselig savnet jeg det ikke. Jeg prøvde og prøvde å få jobb så lenge, og var lei meg, sier Senna.

Fuad påpeker at kona har mye å gjøre hjemme.

– Jeg går på krykker og blir dårligere og dårligere av polio. Hun jobber mye og jeg kan ikke hjelpe fordi jeg går på krykker.

– Har prøvd mange steder

Ekteparet fra Irak tror årsaken til at det er mange innvandrere i lavinntektsgruppen, er nettopp arbeidsmarkedet.

– De går på kurs og lærer norsk, men det er ikke lett å finne jobb.

– Det er veldig vanskelig, skyter Senna inn. – Jeg har prøvd mange steder.

– Norge har god økonomi. Det er et lite land og folk fra Afrika, Sør-Amerika, Sør- Europa og Asia som oss vil komme hit og jobbe, legger Fuad til.

– Hender det at dere er redde for at barna deres skal tenke at det er helt ok å ikke arbeide?

– Nei, barna tenker annerledes. De vet at jeg er syk og at hun ikke har fått arbeid. De vil ha god jobb og en god inntekt.

– Oppmuntrer dere barna til å tenke sånn?

– Plutselig så vi at de er flinke på skolen. Vi diskuterte det hjemme og sa: «Vi er heldige. Dere kan bli leger.»

Fuad smiler bredt:

– Jeg garanterer dere: Om ti år skal vår familie bli veldig rik.

SSB-forsker: Siv Jensen tar feil om hovedårsaken til barnefattigdom

Rettferdighet forener kristne i global bevegelse

– Fordi Gud elsker rettferdighet må vi kjempe for den