Omgjorde Holocaust-markering på grunn av situasjonen i Midtøsten: – Vi beklager
Skolemarkeringene ved Holocaustdagen i Kristiansand skal i år hete «Markering for menneskeverdet».
Publisert
Sist oppdatert
Stiftelsen Arkivet er ett av sju freds- og menneskerettighetssentre i Norge. I en rekke år har den offentlig finansierte stiftelsen arrangert «Holocaustdagen» i Kristiansand, men i år blir det et navneskifte.
I en tekst på arkivet.no ble endringen begrunnet med situasjonen i Gaza:
Annonse
«På grunn av alt som skjer i Midtøsten og fordi mange – av ulike grunner – opplever begrepene vanskelig å holde fra hverandre, har vi i år valgt å kalle arrangementet Markering for menneskeverdet i stedet for Holocaustdagen. Dette er ikke gjort for å vanne ut innholdet – Holocaust er fremdeles et viktig element i arrangementet – men som freds- og menneskerettighetssenter har vi et ansvar for absolutt alle mennesker, og vi ønsker at flest mulig skal føle seg inkludert og ivaretatt. ‘Navneendringen’ er et ledd i inkluderingsprosessen».
Teksten ble fjernet fra nettsiden i 16-tiden mandag, og nå beklager direktør Kristine Storesletten Sødal at teksten ble publisert.
– Teksten som ble publisert på en undervisningsside på arkivet.no var ikke kvalitetssikret, og inneholdt formuleringer som var uheldige. Teksten er nå fjernet, og vil endres. Vi beklager de misforståelser denne teksten har skapt, sier Sødal til Vårt Land.
Til avisen opplyser hun også at Arkivet markerer Holocaustdagen med et eget arrangement, og med en stor TV-sendt konsert 25. januar.
Sterke reaksjoner
Teksten har skapt sterke reaksjoner i flere miljøer. Ervin Kohn, tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund, har delt Arkivets opprinnelige tekst på Facebook. Han mener grepet med navneskiftet er «skremmende og forkastelig».
Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel For Fred (MIFF), skriver på organisasjonens nettside at man skulle tro at det var viktig for en offentlig finansiert stiftelse å klargjøre begreper i stedet for å sause alt sammen.
– Å markere avstand til jødehatet som førte til at to tredeler av Europas jødiske befolkning ble utryddet gjør man best med å fokusere nettopp på Holocaust. Hvem er det som ikke føler seg «inkludert og ivaretatt» dersom Holocaustdagen markeres? Er det kanskje folk som bærer på noe av det samme hatet? Det bidrar absolutt ikke til menneskeverd verken på Sørlandet spesielt eller i Norge generelt å gi etter for den type holdninger, skriver han.
Annonse
Cathrine Thorleifsson, forsker og leder for Ekstremismekommisjonen, kaller navneendringen for «foruroligende og historieløs».
– Én ting er relativiseringen av Holocaust. Det andre er referansen til krigen i Midtøsten, midt i en tid hvor vi ser en kraftig økning i antisemittisme, og man faktisk har behov for kompetanse om Holocaust og antisemittisk historie i skolene, sier hun til Vårt Land.
– Sammenlugner ikke Gaza med Holocaust
I teksten som nå er fjernet, heter det også at «det er utfordrende å snakke og undervise om Holocaust når Midtøsten blør, og mennesker lider og mister livet i et tempo og omfang vi ikke har sett siden andre verdenskrig».
På spørsmål fra Vårt Land om stiftelsen her sammenligner Gaza med Holocaust, svarer Sødal at det er vanskelig å forsvare teksten.
– Det er ingen god tekst, og disse sammenligner vi ikke. Vi må gå gjennom teksten, og sikre at den er mer i tråd med innholdet og vår intensjon, sier Sødal til avisen.
«Markering for menneskeverd» er en skoleforestilling som settes opp i seks uker, og skal sette lys på Holocaust både i Norge og Europa, men også folkemord generelt. Sødal sier at det allerede i juni i fjor ble besluttet å ta skolenes Holocaust-markering inn i denne forestillingen.
