Omstridt forsvarsavtale med USA banket gjennom i Stortinget

Kun Rødt, SV og MDG stemte mot, mens regjeringspartiene Ap og Sp fikk støtte fra de borgerlige partiene.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er fornøyd med å få et bredt flertall bak avtalen.

– Denne avtalen er en videreutvikling av det tette samarbeidet vi har med USA om forsvar og sikkerhet, sier han til NTB. Han sier samarbeidet er ekstra viktig nå, etter Russlands invasjon av Ukraina.

Avtalen innebærer at det bli opprettet fire såkalte «omforente områder» ved flystasjonene Rygge i Østfold, Sola i Rogaland og Evenes i Nordland samt på Ramsund orlogsstasjon i Troms. USA kan få eksklusiv rett til å bruke deler av områdene og bygge militær infrastruktur, ifølge regjeringen, og de skal ha uhindret tilgang til områdene.

Avtalen vil gi økt sikkerhet for Norge, mener regjeringen.

– Opp til amerikanerne

Avtalen vil tre i kraft i løpet av få uker. Men Gram kan ikke si noe om når vi vil se konkrete følger av avtalen, for eksempel i form av nye bygg eller anlegg.

– Det er opp til amerikanerne og deres budsjettprosesser og prioriteringer Det er diskutert forskjellige muligheter, men det vil ikke skje noe umiddelbart her, sier Gram

Han påpeker at byggearbeider skal følge plan- og bygningsloven og byggesaksbehandles i kommunene.

– Det vil nok skje noe de neste årene vil jeg tro, sier han.

– Undergraver basepolitikken

Kritikere mener avtalen i praksis åpner for amerikanske baser på norsk jord.

– Det er ikke tvil om at denne avtalen undergraver prinsippet for norsk basepolitikk, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Siden 1949 har den norske linjen vært at andre land ikke skal ha militærbaser på norsk jord, for å sikre en balanse mellom å avskrekke og berolige Russland.

– Når Stortinget nå kaster prinsippene bak basepolitikken på båten, kan det gi økt spenning og mindre sikkerhet for Norge, mener Moxnes. Han etterlyser en avklaring på forskjellen på en militærbase og et «omforent område».

Gram sier at «norsk basepolitikk ligger fast».

– Vi har ikke fast stasjonert ut utenlandske stridskrefter i Norge, sier han.

– Ikke noe nytt

At amerikanerne får bygge militær infrastruktur, er ikke noe nytt, ifølge forsvarsministeren.

– Vi har i mange år hatt amerikansk forhåndslagring av utstyr i Norge og også periodevis tilstedeværelse knyttet til øvelser. Denne avtalen er en videreføring og oppdatering av eksisterende avtaler, men det styrker samarbeidet, sier han.

Norge vil ha eiendomsrett til bygningene, ifølge avtalen.

– Infrastruktur skal brukes både av Norge og andre allierte. Det kan være biter som USA har eksklusiv rett til å bruke. Det er heller ikke noe nytt, ifølge Gram.

Moxnes er også kritisk til at Norge frasier seg retten til å rettsforfølge amerikanske soldater som begår lovbrudd mens de er i Norge.

Det blir amerikanernes hovedansvar, selv om norsk politi fortsatt kan rykke ut og håndtere hendelser som involverer amerikanske soldater.

Gram opplyser at det nye i avtalen er at amerikanerne får «primærjurisdiksjon» også når soldater er involvert i hendelser utenom tjenestetid. Han understreker at det er norsk lov som skal gjelde og sier at Norge kan ta tilbake retten til å straffeforfølge ved alvorlige hendelser.

– Mister innsyn

SV hadde flere grunner til å si nei, blant annet at Norge kan miste innsyn i hva som foregår i områdene amerikanerne bruker.

– Selv om det står i avtalen at USA skal respektere norsk politikk og norsk rett, så er det i siste instans USA selv som bestemmer om de skal gi Norge innsyn eller ikke. Det betyr at vi ikke vil vite hva slags personell som er der, hva slags våpen som lagres der, og om det for eksempel holdes fanger der, sa SVs Ingrid Fiskaa i april.

Men Høyres Hårek Elvenes støtter regjeringen i at avtalen er viktig for norsk sikkerhet.

– USA er vår nærmeste allierte, og den amerikanske sikkerhetsgarantien er avgjørende for vår evne til avskrekking og forsvar av landet, mener han.