Omstridt professor forsvarer kristen etikk

Den canadiske professoren Jordan Peterson har de siste årene blitt en kontroversiell figur. I den norske ukeavisen Morgenbladet ble han i fjor omtalt som «akademias mest omstridte mann». Det skjedde etter at han i flere videoer har gått til angrep på lover som gjør det straffbart ikke å omtale transpersoner med den kjønnsidentiteten de selv foretrekker.

Peterson har motsatt seg et lovforslag i Canada om å legge kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk til en liste over ulovlige grunnlag for å diskriminere og å inkludere disse begrepene i lovene om hatkriminalitet. Det vil ifølge Peterson innebære at man må bruke «hun» om kvinner født som menn og «han» om personer som mener de er menn født som kvinner. De som nekter, kan risikere fengselsstraff. På Youtube svarte Peterson slik: «Jeg nekter! De får sette meg i fengsel, for jeg kommer til å fortsette.»

Stjerne på nettet

Etter flere slike videoer har Peterson blitt en YouTube-stjerne som blir trykket til brystet av mange høyreorienterte bloggere og sosiale mediebrukere. Samtidig er han åpenbart kontroversiell.

Langt fra alle de som følger Petersons forelesninger gjør det fordi de er interessert i kristen tro. Hans appell dreier seg i stor grad om at han fremstår som en samvittighetsfull verdikonservativ som appellerer til høyresiden, med oppfordringer om å jobbe hardt, oppfylle plikter før man krever rettigheter og at folk bør gifte seg og stifte familie. Samtidig blir han omtalt som en renommert akademiker med åpenhet og respekt for religion, spiritualitet og mytologi.

Apologist

Det er mindre kjent at han er en sterk forsvarer av den kristne troen.

– Hvis noen kaller meg en religiøs apologist er det greit, det er jeg. En apologist er en som argumenterer for noe, jeg argumenterer stadig vekk for et religiøst perspektiv på livet, sier Peterson i en YouTube-video lagt ut i mars, der han svarer på spørsmål og svar fra sine følgere.

Han sier han hele tiden forsøker å få folk til å snakke sant og ærlig om livet.

– Det er en motsats til helvete, sier Peterson.

Etisk rammeverk

På spørsmål om hva han mener om kristenkonservativisme og kristenfundamentalisme, svarer han slik:

– Jeg kan skjønne utgangspunktet til kristne fundamentalister. Kristendommen er først og fremst et etisk rammeverk, understreker han og viser til at han ser på Bibelen som et rammeverk for hvordan mennesker skal samhandle.

Så fortsetter han med å vise hvordan den kristne etikken har kommet under press og blir utfordret i et moderne og sekulært samfunn. Han viser også til at Bibelens fortellinger om verdens tilblivelse og hvordan dette utfordrer kristenkonservative. Dette gjør at mange kristne føler at grunnvollene også for den kristne tro blir rystet.

– Men etikken er det som holder folk sammen og gir dem retning, sier han og viser til at kristenkonservative har svart defensivt og fortsetter å insistere på at vitenskapens utfordring av klassisk kristen tro er gal.

– Sannheten om etikken og sannheten om hvordan verden ble til, er ikke av samme slag.

– Jeg kan ikke skjønne at kristenfundamentalister utgjør noen trussel og er ikke en del av noen type avskyelig politisk bevegelse, utover å være konservative. Jeg er ikke bekymret for dem.

Om Peterson selv faktisk er troende eller ikke, er uklart. På spørsmål fra en tidligere rusmisbruker som ønsker å slutte å være ateist og komme tilbake til troen på en høyere makt, svarer han selv at han lot seg overbevise om et religiøst standpunkt etter studier av forfattere som Joseph Cambell, som har skrevet mye om myter og mytologi.

Han trekker også frem psykiateren Carl Jung og religion og religionshistorikeren Mircea Eliade.

Advarer mot islam

Han trekker imidlertid et skille mellom kristenkonservative og islamsk fundamentalisme.

– Jeg er bekymret for islams kompabilitet med den demokratiske Vesten. Det virker ikke åpenbart for meg at det finnes middels til høyt fungerende muslimske samfunn.

Han viser til at selv Tyrkia, som har blitt ansett som et demokrati, nå trues av autoritære bevegelser.

– Islam har ikke skilt religion og stat.

– Det betyr ikke at jeg mener muslimer ikke kan leve i et moderne demokrati, understreker professoren.

Uklar

Selv svarer han uklart på spørsmål om hvorvidt han er en kristen.

– Jeg vet ikke hva du legger i religion, sier Peterson at han pleier å svare.

– Folk spør meg om jeg tror på korsfestelsen? Ja, selvsagt, svarer jeg. Symbolsk har menneskenes kropper alltid blitt korsfestet, vi har alle blitt utsatt for lidelse og forræderi. Så man kan ikke la være å tro på korsfestelsen. Så spør de om jeg tror på gjenoppstandelsen og da svarer jeg, ja, folk blir gjenfødt hele tiden.

Du starter ikke å tro gjennom å prøve å overbevise deg om at det faktisk finnes en Gud, men ved å handle som at man skal bære korset i oppoverbakke, på vei til Gud.

Han har også vist til at religion generelt gir folk et «balansert› utgangspunkt for å forstå virkeligheten, i motsetning til ekstreme sekulær-ideologier som fascisme eller marxisme.

Peterson er også opptatt av den tyske 1800-tallsfilosofen Friedrich Nietzsche, mest kjent for sin påstand om at «Gud er død». Ifølge Peterson var dette ment som en advarsel om konsekvensene av ateismen og nihilisme som mot slutten av århundret fikk fotfestet i den vestlige intelligensia.

– Da de mistet troen på Gud, kom marxismen og senere nazismen og fylte tomrommet, har han sagt til nettstedet LifeSite.

Omvender

Den høyreorienterte politiske bloggeren Austin Frank skriver på bloggen The Daily Politics at Peterson vender mennesker mot Jesus, til tross for at det er uklart hva han tror på. Han har samlet utsagn fra kommentarfeltene til Peterson på YouTube, der forelesningene hans legges ut.

«Han er vår tids C.S. Lewis», skriver én.

«Jeg holder på å bli religiøs, det er helt sykt», skriver en annen.

En annen person forteller at han begynte å lese annen kristen litteratur etter å ha kommet over forelesningene til Peterson.

«Nå har jeg gitt meg selv til ­Jesus», skriver han.