Omtalt som «kontroversiell» forsker: – Sensur og kansellering
Professor Glenn Diesen mener diskusjonen om Russland og Ukraina er ødelagt før den har begynt.
«Espen Nordgård Jakobsen, politisk leder i Samfunnsviterne, understreker overfor Khrono at han er kjent med at Glenn Diesen har vært kontroversiell i sine uttalelser.»
Slik ble professor Glenn Diesen omtalt i Khrono, nettavisen for høyere utdanning og forskning, i en artikkel som tilforlatelig omhandlet Samfunnsviterne i Rogalands årsmøte onsdag kveld.
Der holdt Diesen og flere andre akademikere innlegg om den spente politiske situasjonen i verden.
Pro-russisk rykte
Diesen er til daglig en norsk statsviter som er professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han har flere ganger blitt kritisert for å ha pro-russiske synspunkter.
Det gjentok seg denne uken.
Fagrådgiver Ivar Dale i Helsingforskomiteen er en av dem som ikke nøyer seg med kritikk.
I protest melder han seg ut av fagforeningen Samfunnsviterne – og inn i Norsk Tjenestemannslag (NTL).
— Det er synd, for jeg har ikke noe annet å utsette på Samfunnsviterne. Men jeg synes det er meget upassende at Diesen er invitert. Han skal selvsagt få snakke akkurat så mye om Russland som han vil, men at Samfunnsviterne mener det er riktig at akkurat han skal opplyse om situasjonen i Ukraina, synes jeg blir helt feil, sier Dale til Khrono.
En ødelagt diskusjon
I et påfølgende debattinnlegg i Khrono beklager Diesen seg over akademikere som lar seg forføre til å bruke slengbemerkninger og skjellsord fremfor vitenskapelig metode for å utfordre etablerte sannheter.
– Hver gang det er forsøk på å sensurere og kansellere meg, blir det begrunnet med at jeg har «kontroversielle» argumenter om Russland og krigen i Ukraina. Om mine argumenter er basert på harde fakta som er viktige for å forstå krigen i Ukraina, så kan det allikevel bli stemplet som «kontroversielt» dersom det inneholder informasjon som er unnlatt samfunnsdebatten.
Når ordet «kontroversiell» blir kombinert med «pro-russisk», blir det ifølge Diesen umulig å diskutere argumenter.
– Mistenksomhet mot personen blir hovedfokus. Begrepet «pro-russisk» er et ladet og tendensiøst begrep da det antyder at vedkommende har valgt side mot Norge, at det er lojalitet med ut-gruppen mot in-gruppen.