Ønsker gransking av norsk Palestina-støtte: – En veldig alvorlig sak
Partiet konservativt har sendt anmodning til Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Publisert
Sist oppdatert
«Norske bistandsmidler kan ha blitt brukt direkte til finansiering av terrorhandlingene», skriver Tomas Moltu i en e-post Dagen har fått innsyn i, oversendt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Moltu er nestleder i partiet Konservativt.
Annonse
Norske skattebetalere fortjener å få vite hva pengene deres har blitt brukt til i Palestina, mener partiet.
– At man fører tilsyn med så store midler, skulle bare mangle, sier Moltu.
Derfor har partiet nå anmodet en gransking fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Store summer i Palestinastøtte
Norge skal ha gitt 15 milliarder i Palestina-støtte de siste 30 årene, uten å ha gjennomført noen større evaluering av pengestrømmen, meldte Vårt Land i oktober.
Siden terrorhandlingene 7. oktober har bistandsmidlene bare økt i omfang. Senest i juli i år la utenriksminister Espen Barth Eide 100 millioner til på bordet.
Hovedmottaker for støtten er FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).
Tidligere denne måneden ble det kjent at ni UNRWA-ansatte fikk sparken etter at FNs interne gransking konkluderte med at de direkte hadde deltatt i terrorhandlinger 7. oktober i fjor.
Annonse
Dagen har også skrevet en rekke artikler om norsk støtte til palestinsk utdanning og skolebøker som inneholder jødehat og forherligelse av terrorister.
– Alvorlig
Selv mener Moltu det er sannsynliggjort at norske bistandsmidler kan ha blitt brukt til å bidra til terrorisme mot Israel.
– Det er i så fall en veldig alvorlig sak, sier han.
– Vi mener det påhviler Kontroll- og konstitusjonskomiteen et ansvar om å undersøke mulighetene for at skattebetalernes penger ble brukt til å støtte terror, sier Moltu.
Nå håper han å få alle fakta på bordet og at sannheten kommer for dagen.
Nestlederen sier også at Norge vil kunne gjøre seg medskyldig i terrorisme om man ikke undersøker hva de store overføringene til UNRWA faktisk har gått til.
– Utfordringen er at de som sitter i komiteen representerer partier som har støttet disse overføringene. Men de har likevel en funksjon og et ansvar for å avdekke hvis Norge har bidratt på noen måte til terrorisme
Annonse
«Mange om benet»
Eivind Smith er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og ekspert i statsrett.
I en e-post til Dagen skriver han at Kontroll og konstitusjonskomiteen mottar en del «anmeldelser», men går svært sjelden inn i dem.
Selv om Konservativts anmodning i teorien faller innenfor komiteens mandat, vil en slik gransking kun gjennomføres hvis komiteen selv, eller et mindretall på en tredjedel av medlemmene, velger å følge den opp. Og her er det «mange om beinet», påpeker professoren.
– Om anmodningen tas til etterretning, hva slags konsekvenser kan en slik gransking medføre?
– I første omgang: Parlamentarisk kritikk som følge av mulige negative funn, skriver Eivind Smith.
Utenriksdepartementet og Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Peter Frølich har foreløpig ikke besvart Dagens henvendelser.
