Ønsker mer makt til biskopene
Teolog og redaktør frykter opprivende og skitten valgkamp på siden av bibel og bekjennelse når nytt kirkemøte skal velges. Tidligere kirkerådsledere forstår bekymringen, men forsvarer demokratiet.
Striden om vigsel av samkjønnede par ligger an til å dominere debatten foran valget av nytt kirkemøte i Den norske kirke til høsten. Sturla Stålsett, som er professor ved Menighetsfakultetet, har gått i spissen for grupperingen Åpen folkekirke som ønsker en liturgi for homofil vigsel. Teolog Øivind Benestad står i front for Levende folkekirke, som mobiliserer for å få flest mulig tilhengere av den tradisjonelle kristne ekteskapsforståelsen valgt inn i kirkelige organer.
LES OGSÅ: Åpen folkekirke skal kjempe for homovigsel
Annonse
«Påtvunget av politikerne»
«Om kirken skal vie homofile, er et lærespørsmål. Det er temmelig på siden i forhold til både bibel og bekjennelse å la slike spørsmål bli avgjort i en opprivende valgkamp der folk som knapt setter sin fot i en menighet deltar», skrev redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse i gårsdagens Vårt Land. Tidligere har han vært blant annet informasjonssjef i Norges KFUK–KFUM og forlagssjef i Verbum.
«Dagens demokratimodell er påtvunget av politikerne. Kirkens tillitsvalgte har svelget den for å bli kvitt statskirken», fortsatte Lerø.
LES OGSÅ: Mobilisering før omkamp på neste kirkemøte
Læreansvar i praksis
Overfor Dagen poengterer Lerø at han synes det er problematisk hvis det blir i kirken som politikkens verden, der grupperinger fører kamp mot hverandre og noen vinner mens andre taper. Han mener biskopene jobber på en helt annen og mer langsiktig måte enn Kirkemøtet.
– De føler veldig sterkt ansvaret for kirken fordi de sitter midt oppe i det. Hvis biskopene er gitt et læreansvar, hva betyr det i praksis? Betyr det at de skal lage et notat, spør Lerø retorisk.
Ut fra Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene mener han det er opplagt at biskopene skal ha en mer sentral rolle enn de har nå, noe de også har hatt tidligere.
Annonse
– Nå skal de bare sitte og mene ting, ikke bestemme. De er ferdige og har sagt sitt. Nå er det opp til Kirkemøtet å avgjøre, sier han.
Svekket bispemakt
Lerø ser behov for å klargjøre hva biskopenes funksjon skal være i lærespørsmål. Gjennom behandlingen av homofilispørsmålet mener han det legges en mal for hvordan lærespørsmål skal løses også i framtiden.
– Jeg synes det er rart at Kirkemøtet selv ikke ser problemet med at de har lagt opp til en struktur som gjør at biskopenes rolle blir stadig mer svekket. Det gjelder uansett hvilken fløy man hører til. Troen på at et kirkevalg der alle medlemmene får delta, skal være måten å løse alle de vanskelige spørsmålene på, sier han.
Modningstid
Kirkerådsleder Svein Arne Lindø hadde ikke lest Lerøs kommentar da Dagen tok kontakt i går.
– Dette er så krevende problemstillinger at jeg ikke vil svare på dem på sparket, uten å ha reflektert grundig gjennom dem, sier Lindø. Han var forhindret fra å gjøre dette før vår deadline.
Hans forgjenger Nils–Tore Andersen mener på sin side at Bispemøtet faktisk har stor læremakt.
Annonse
– Kirkemøtet kan ikke vedta et lærespørsmål før andre gangs behandling, og da må det være to tredels flertall, sier Andersen.
Han ser problemet med polarisering foran kirkevalget, men deler ikke Lerøs oppfatning av årsaken.
– Jeg mener det ikke er demokratiet som er skyld i dette, men demokratiet må gå seg til. Dette er relativt nytt, sier han.
– Jeg tror ikke det er mange makthungrige mennesker i Kirkemøtet. Det er en sammensatt forsamling i alder og bakgrunn som har det felles at de vil det beste for kirken, sier Andersen.
LES OGSÅ: Holder fast ved forbønn for homopar
Omskiftelig bispemøte
Thor Bjarne Bore, som bekledte vervet som kirkeleder før Andersen igjen, tror på sin side at det kan være en fordel med forskjellige lister ved kirkevalg.
– I rent teologiske spørsmål mener jeg biskopene ikke skal være avgjørende, men telle veldig sterkt. Men i den aktuelle saken har Bispemøtet gitt et votum, sier Bore.
Annonse
Han understreker imidlertid at valgkampen må føres på skikkelig vis.
– Biskopene kan ha ett syn i 2012 og et i 2015. Det viser vel egentlig at i det aktuelle stridsspørsmålet er det ikke sikkert at det finnes én entydig kristen løsning. Vi har sett også tidligere at Bispemøtet har ment forskjellige ting, sier Bore, som også har vært sjefredaktør i Vårt Land og Stavanger Aftenblad.
Han viser til at biskopene tidligere har gitt sprikende signaler om blant annet kvinnelig prestetjeneste.
– Å opphøye det til enhver tid sittende bispemøte til øverste autoritet, er ikke nødvendigvis en god løsning.
– Men har Bispemøtet fått for lite innflytelse?
– Jeg mener Bispemøtet bør ha tung innflytelse, men i relasjon til Kirkemøtet mener jeg Kirkemøtet bør ha siste ord, sier Bore.
