Ønsker mer rom for folkets røst i kirken
Organisasjonen Åpen folkekirke vil ikke bare innføre vigsel for likekjønnede par, men generelt gi alle medlemmer større innflytelse på kirkens lære og liv.
Den politiske plattformen til Åpen folkekirke ble vedtatt under organisasjonens første årsmøte i Oslo sist helg.
– Den overordnede målsettingen er at vi skal arbeide for at Den norske kirke utvikles som en åpen og demokratisk folkekirke, sier styreleder Sturla Stålsett til Dagen.
LES OGSÅ: Ønsker mer makt til biskopene
Styring nedenfra
Åpen folkekirke ble etablert i kjølvannet av at Kirkemøtet i fjor ikke gikk inn for å innføre vigselsliturgi for samkjønnede par. Å få på plass en slik ordning er organisasjonens viktigste kampsak fram mot høstens kirkevalg. Men organisasjonen vil også etablere seg som en varig organisasjon innen Den norske kirke.
– Vi ønsker en demokratisk kirke som styres nedenfra, av medlemmene selv. Vi vil gi innflytelse til bredden av kirkens medlemmer, forklarer Stålsett.
Frykter mer strid
Nettverket Levende folkekirke kjemper derimot for å fylle kirkelige organer med flest mulig forsvarere av ekteskapet som en ordning mellom én mann og én kvinne.
– At Åpen folkekirke vil etablere seg som et kirkepolitisk parti vil bare skjerpe frontene og være konfliktskapende i alt fra lokalmenigheter til det kirkelige lederskap, sier nettverkets frontfigur Øivind Benestad til Vårt Land.
Han får støtte fra kirkerådsmedlem Egil Morland som også har sluttet seg til Levende folkekirke.
– Det er risikofylt for samholdet i kirken som vi ofte opplever er der når det ikke er stridssaker oppe. I Danmark har de hatt kirkepolitiske lister, og jeg kan ikke se at det har gagnet kirken. I Sverige har de partipolitiske lister, og det har vært en enda større ulykke for kirken, sier Morland til Dagen.
Bare dåp
En viktig forutsetning for Åpen folkekirkes arbeid er at dåpen er eneste medlemskriterium i kirken.
– Noen vil si at dere med deres program appellerer til kirkens nominelle medlemmer og marginaliserer dem som står for tradisjonell kristen lære?
– Hvis man opererer med nominelle medlemmer, er det fremmed for meg. Den som er medlem i Den norske kirke, er den som er døpt inn i Den norske kirke. Alle er like fullverdige medlemmer. Ingen kan gjøre seg mer verdig, svarer Stålsett.
– Men det er vel en forskjell på om man slutter seg til kirkens bekjennelsesgrunnlag eller ikke?
– Kirken lever hele tiden rundt og ut fra troen på Jesus Kristus og bekjennelsen av denne troen. Den enkeltes tilslutning til dette skjer gjennom nådens inkludering, gjennom dåpen. Det er grunnlaget som ingen verken kan forbedre eller forminske. Enhver som er døpt, er velkommen til å ta del.
– Betyr det at dere også åpner for å ta dogmatiske spørsmål opp til demokratisk votering?
– Det kommer an på hva man mener med dogmatiske spørsmål. Det er ikke slik at man kan votere vilkårlig over kirkens grunnleggende sannhetsspørsmål. På den andre siden har vi ingen endegyldig og ferdig fasit på hvordan vi skal forstå kirkens tro. Det er kirkens oppgave å fortolke troen inn i en ny tid. Det kan verken skje bare gjennom teologer og prester, eller ved alminnelig håndsopprekning i valgte organer, men er noe det alltid må finnes kloke løsninger på, sier han.
Egil Morland understreker at heller ikke han vil legge til grunn andre medlemskriterier enn dåpen, men undrer seg over taushet om betydningen av å slutte seg til kirkens tro.
– Dermed fornekter man noe viktig ved kirkens vesen og hva som gir kirketilhørighet, sier han.
– Slaget om kirkens plass i folket står ikke ved deltakelse i valg hvert fjerde år, men ved deltakelsen i gudstjenesten hver søndag, legger han til.
Nøktern uenighet
Flere av punktene i programmet til Åpen folkekirke regner Stålsett med at det er bred enighet om.
– Det er viktig at kirken står mest mulig samlet i flest mulig spørsmål. Så kan vi ha en rolig og nøktern holdning i spørsmål til punktene der vi ikke er enige, sier Stålsett.
Teolog og redaktør for Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, har advart mot en skitten valgkamp fram mot kirkevalget og tatt til orde for å gi biskopene større makt i lærespørsmål. Stålsett mener derimot at forskjellige listealternativ er ryddigere og mer oversiktig for dem som skal stemme
– Å feie konflikter under teppet ved personvalg eller ved å flytte dem ut av demokratisk valgte organer, er ingen god løsning, sier Stålsett.